Vår åndelige virkelighet

Fornuftige mennesker planlegger sin fremtid, forutser pensjonsalderen og tar ut livsforsikring. Men hvor mange ser litt lenger inn i fremtiden og er virkelig opptatt av skjebnen som venter dem etter døden?

Så rett å ønske livet etter dette.
Det er å vise glede ved å leve
og lysten til alt skjønt der atter skue,
og ikke bare dø lik en døgnflue.
Fra den norske oversettelsen av den svenske dikteren Harry Martinsons (1904-78) «Aniara», utgitt på Pax Forlag 2006
Carl Gustav JungDet avgjørende spørsmål for mennesket er: Står du i forhold til det uendelige eller ikke? Det er dets livs kriterium. Bare når jeg vet at det grenseløse er det vesentlige, kaster jeg ikke bort min interesse på bagateller og på ting som ikke er av vesentlig betydning. Hvis jeg ikke vet det, så insisterer jeg på å gjelde for noe i verden på grunn av denne eller hin egenskap, som jeg betrakter som personlig eiendom. Altså kanskje på grunn av «min» begavelse eller «min» skjønnhet. Jo mer mennesket insisterer på falsk eiendom og jo mindre det merker til det vesentlige, desto mer utilfredsstillende blir dets liv. Det føler seg begrenset, fordi det har begrensede hensikter, og det skaper misunnelse og sjalusi. Når en forstår og føler at en allerede i dette liv er forbundet med det uendelige, forandrer ønskene og innstillingen seg. Til syvende og sist er en bare noe på grunn av det vesentlige, og har en ikke det, er livet bortkastet. Også i forholdet til andre mennesker er det avgjørende om det grenseløse uttrykker seg i dem eller ikke.
— Fra «Mitt liv ─ Den store dybdepsykologens  minner, drømmer og tanker», av Carl Gustav Jung (1875-1961), nedtegnet og utgitt av Aniela Jaffé, utgitt på Gyldendal Fakkelbok, Oslo 1966, side 236.

Noen påstår kategorisk at alt er slutt når de dør. Andre tror at vi ikke kan vite noe om hva som eventuelt skjer etter døden. Det er dessuten nok av dem som tror at beste måten å sikre seg en plass i himmelen på er å gå regelmessig i kirken.

Faktum er at en objektiv forståelse av hvordan livet etter døden arter seg, ikke bare er mulig, men representerer noe helt uunnværlig for å forstå seg selv og sin indre natur.

Den åndelige verden er likevel ikke bare dimensjonen det er vår skjebne å tilbringe evigheten i. Selv om vi ikke er oss det bevisst, lever vi i et permanent forhold til den åndelige verden. Vi burde forstå hvordan den påvirker oss for å bedre være i stand til å mestre vårt liv.

Samfunnet vårt er blitt svært materialistisk, og ofte ser vi på døden og spør: «Er det alt? Jeg råtner opp, og så er det ikke mer?» Jeg kan forsikre deg om at det er mer — mye mer. […] Alle får bevis på det når de dør.
— Fra «Engler i mitt hår» (Angels in my hair), side 186, en bok skrevet av Lorna Byrne, irsk medium. Boken lå i mer enn 20 uker på bestselgerlisten i England og Irland, 21 uker på topp i Irland. Utgitt på norsk av Cappelen Damm i 2010. ISBN 978-82-02-29990-3.