Synd

Media som pådrivere for legalisering

Stoffmisbruk – 5

Skadevirkningene av misbruk av narkotika er blitt tydelig påvist. Likevel kjører medier som Aftenposten og Dagbladet med jevne mellomrom fram at man bør legalisere marihuana og cannabis. Temaet blir nærmest presentert som et folkekrav, selv om meningsmålinger viser at bare 10 prosent av nordmenn er for noe sånt.

9. mars luftet Audun Lysbakken SVs ideer for «en helt ny ruspolitikk» og 10. mars peker Willy Pedersen på internasjonale endringstendenser og trekker spesielt frem legalisering av cannabis; (begge i Aftenposten). Etter dette har Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell forlangt full «rehabilitering» av en «skandaløs» narkotikapolitikk.
Temaet er «hot» og nylig kommer kravet igjen om legalisering av cannabis fra Aftenposten-kommentator Inger Anne Olsen, mens politisk redaktør i samme avis, Trine Eilertsen, ønsker en offentlig debatt. Etter mange år med forskning og behandling på rusfeltet er vi glade for at ruspolitikk løftes frem som viktig, men skremt av at fakta og forskning får liten og lettvinte påstander stor plass. […]
Et rusmiddelinntak som oppleves positivt, kan føre med seg negative konsekvenser. Rusmiddelbruk reguleres derfor på grunn av risiko for og forekomst av skade og helseplager ikke bare for individet, men også for tredjepart. Dessuten: Ved lettere tilgjengelighet (for eksempel lavere pris eller flere utsalgssteder) øker forbruket av rusmiddelet i befolkningen. En rekke negative utfall er knyttet til akutt eller kronisk stort forbruk og dette øker dersom totalforbruket av rusmiddelet øker.
— Fra «Etterlyst: En kunnskapsbasert ruspolitikk», en kronikk av Thomas Clausen, professor, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Universitetet i Oslo, og Helge Waal, professor emeritus, Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, Aftenposten onsdag 8. april 2015, del 2, side 10-11.

14. desember 2016 skrev Høyre-politiker og nestleder i Foreningen tryggere ruspolitikk, Bård Standal, en tekst i Dagbladet som munnet ut i at ecstasy (MDMA) ble utropt til «psykiatriens svar på antibiotika». Da gikk det i svart for undertegnede.
Ikke på grunn av moralsk panikk, men fordi sammenligningen med den største medisinske revolusjonen i det 20. århundre er så tendensiøs at man kan mistenke Standal for å ha en annen agenda.
I løpet av de siste årene har publiseringen av rusliberale tekster i norske aviser sprengt alle rekorder. Det handler ikke bare om «human narkotikapolitikk»: Noen driver en kampanje for å gjøre enkelte rusmidler til stuerene legemidler, til tross for at det er tvilsomt om nytten oppveier risikoen, og at dokumentasjonen for effekt foreløpig er svært begrenset.
Noen uker tidligere hadde Standals redaktør i Dagbladet, kommentator Aksel Braanen Sterri, postet en New York Times-artikkel på Facebook om bruk av nettopp MDMA mot posttraumatisk stresslidelse. Sterris kommentar til artikkelen var: «Interesting times. Forsøkene med bruk av MDMA i terapi, virker svært lovende.»
Det slo meg at hver gang rusmidler viser seg «lovende» som legemidler i kliniske studier, sitter det en heiagjeng klar til å reklamere for produktene på sosiale medier, som om de var konsulenter i et legemiddelfirma.
– Fra «Med rus på resept», et essay av Anders Danielsen Lie, norsk filmskuespiller, lege og musiker, Aftenposten mandag 9. januar 2017, seksjon 2, side 2-4.