Synd

Ikke så farlig?

Røyking

Mange troende ser på røyking som synd fordi det skader kroppen, som er en dyrebar gave vi har fått for å bruke på en meningsfylt måte. Ifølge Bibelen er kroppen faktisk ment å være Guds tempel, noe vi bør behandle med respekt som noe hellig. Bibelen sier ikke spesielt at røyking er synd fordi fenomenet ikke eksisterte da Bibelen ble skrevet.

Men helsemyndighetene advarer sterkt mot røyking, og det er skrevet på sigarettpakkene at det er helseskadelig. Og det er selvsagt viktig å ta vare på helsen. For å realisere ditt åndelige potensial trenger du en sunn kropp.

Ny amerikansk helserapport viser at blandingen i dagens sigaretter og endringer i filteret, gir flere kreftfremkallende stoffer enn før. Flere sykdommer relateres til røyking, som kreft i lever og i tarm. Passiv røyking gir økt risiko for slag. Svenske forskere viser at røykere har 50 prosent økt risiko for MS.
I 1964 kom den første amerikanske rapporten om helsefaren. Årlig døde 443.000 av røyk. I dag er tallet 480.000. Røykesykdommer fyller flere sykehusplasser og koster USA rundt 300 milliarder dollar per år. I Norge vil man spare over to milliarder for hver prosent færre røykere.
– Fra «Sigaretter er farligere enn før», et debattinnlegg av Tone Bergli Joner, forfatter, Oslo, Aftenposten tirsdag 22. mars 2016, del 2, side 10.

I kampen mot denne formen for synd ser det ut til at de gode krefter har vunnet noen viktige seire de senere år. Kanskje dette gir håp om at vi også kan beseire annen synd?

De få som husker Dagfinn Høybråtens politiske karriere, husker også bare én ting: Viljen til å fjerne røyken fra puben. Han bygget på Tove Strand Gerhardsens røykelov fra 1988, forbud mot røyking på møterom, kollektivtransport, etc.
Helsedirektoratet startet denne uka en ny kampanje mot røyking, men hvor er røykerne blitt av? […] I 1973 røyket 42 prosent av befolkningen. Nå er tallet nede i 13 prosent og revolusjonen skjedde for bare tolv år siden. Vår ungdom er best i verden. Røyker minst, drikker minst.
Politikk er å lage det samfunnet man ønsker seg og som er best for flest mulig. Noen ganger er politikk å våge det andre knapt tør drømme om, en stor reform som forbedrer folks liv og hverdag.
I 2003 kom det alarmerende tall om at røyking blant unge hadde steget. Aftenposten ringte helseminister Dagfinn Høybråten, som var spontan, forfjamset og lovte at han kunne halvere dette tallet i løpet av fem år. Han visste allerede at byen New York syslet med et forbud mot røyking på restauranter og barer, men hvem kunne trodd at dette lot seg gjennomføre i et land innsauset i salt fisk, postolympisk rus, kaffe og rullings? Høybråten ga seg ikke, men fikk Stortinget med seg og hoppe ned til ulvene.
«Jeg fikk flere skjellsord slengt etter meg en vanlig tirsdag ettermiddag enn de fleste politikere får i løpet av et helt liv,» sa Dagfinn Høybråten til NRK denne uka.
Da Norge fikk tillegget til røykeloven sommeren 2004, var 54 prosent av befolkningen positive til den. Halvannet år senere var 76 prosent av oss positive og antallet røykere hadde allerede begynt å falle. Irland fikk en lov omtrent samtidig med oss. Så fulgte resten av Europa i en voldsom takt.
– Fra «Nå er det snusens tur», en kronikk av Vidar Kvalshaug, forfatter og journalist, Dagsavisen fredag 23. september 2016, side 4-5.