Home/Temaer/Synd/Prostitusjon – 1
Prostitusjon – 1 2017-03-13T16:00:39+00:00

Synd

Mektige profitører står ofte bak

Prostitusjon – 1

FN-konvensjonen fra 1949 omhandler bekjempelse av handel med personer og utnyttelse av andres prostitusjon, og skiller heller ikke mellom tvungen og frivillig prostitusjon. FN definerer prostitusjon som vår tids slaveri. […] Prostitusjonsforsvarerne sprer gjerne om seg med floskler og klisjeer, og liker ikke å forholde seg til volden, mordene eller de samfunnsmessige konsekvensene av å akseptere at fattige kvinner blir solgt, mishandlet og importert.
Myten om den lykkelige kvinnen som fritt og selvstendig velger å selge kroppen sin, er nettopp det, altså en myte. Det er nettopp fordi svært få jenter/kvinner vil velge et liv med overgrep, vold og fornedring at menneskehandelen er god business. Legalisering av alle aspekter ved prostitusjonshandelen øker først og fremst antallet horekunder. Med mange horekunder og få frivillige prostituerte, blir det ubalanse i markedet, og da gjelder det å frakte inn fattige kvinner som ikke kan velge. Slik er det internasjonale prostitusjonsmarkedet. Prostitusjon og menneskehandel er to sider av samme mynt.
— Fra «Mannsrettigheter», en kronikk av Asta B. Håland, Kvinnegruppa Ottar, Klassekampen mandag 17. august 2015, side 3.
Ordet «sexarbeid» gir ikke verdighet til de prostituerte, selv om pro-prostitusjonslobbyen har gjentatt dette i over 30 år. Formuleringen tjener ett bestemt formål, nemlig å gi aksept til sexindustrien og hallikene. Å bruke «sexarbeid» istedenfor prostitusjon tilslører utbyttingen, makten og volden. […] Det er ikke fattigdom og nød som gjør at menn kjøper kvinner, selv om det er en hovedårsak til at «varene» blir tilgjengelige. Mantraet om at prostitusjon finnes på grunn av fattigdom, er et forsvar fror et slavemarked der menn kjøper kvinner.
I den globale verden er der tre hovedstrategier for å forholde seg til prostitusjon: I mange land er alle parter kriminalisert, som for eksempel i Thailand. Det fungerer ikke: Menneskehandelen florerer, og de som i praksis blir forfulgt og straffet er kvinnene, absolutt ikke kundene og hallikene. I andre land, som Tyskland og New Zealand, er alt legalisert, og bordelleiere og andre profitører har gylne tider. Det fungerer heller ikke: Stadig er det kvinnene som blir mest forfulgt, utnyttet og drept. Og antall kunder, vold mot kvinner, mafiaorganisasjoner og annen organisert kriminalitet øker. I motsetning til dette har feminister over hele verden kjempet for den nordiske modellen det altså kjøp av seksuelle tjenester er ensidig forbudt. De seneste årene har denne kampanjen hatt stor suksess; Canada, Nord-Irland og Litauen har vedtatt sexkjøpslover, og flere land følger.
Prostitusjonsindustrien er under hardt press og har derfor de siste 10-15 årene konsentrert seg om å få gjennomslag i menneskerettsorganisasjoner. Prostitusjonsindustrien er interessert i å beskytte profitten sin, og de har milliarder til disposisjon. Med vedtaket om å jobbe for legalisering av prostitusjonshandelen er Amnesty nå en del av prostitusjons-lobbyen. Dette beklager vi dypt.
Fra «Mannsrettigheter II, svar til Patricia Kaatee», et debattinnlegg av Asta B. Håland, Kvinnegruppa Ottar, Klassekampen torsdag 27. august 2015, side 24.