Synd

Tiden er en gave vi har fått for en høyere hensikt

Latskap

Bibelen sier:

Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp? Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund, så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann (Salomos ordspråk 6,6-11).

I katolisismen blir latskap regnet som en av de sju dødssyndene. Det greske ordet for denne formen for synd er acedia, som betyr å «ikke bry seg» og like gjerne kan oversettes med likegyldighet, apati, sløvhet og treghet.

Buddhismen advarer mot latskap (Pali: thīna-middha) og ser på det som et alvorlig hinder i ens indre utvikling og noe som gjør det umulig å oppnå innsikt og forståelse. Thīna blir definert som å ha et tregt og sløvt sinn og lide av mangel på drivkraft. Thīna sies å forekomme sammen med middha (slapphet, likegladhet), som blir definert som en usunn tilstand der man blir vanskelig å ha å gjøre med, mangler energi og blir uinteressert i sunne aktiviteter.

Latskap kan selvsagt dreie seg om å være doven fysisk. Man sover gjerne lenge og prøver å gjøre minst mulig og slappe av mest mulig.

Men latskap kan også handle om sosial dovenskap. Man løfter ikke en finger for sine medmennesker, enten det er noen man kjenner, eller en fremmed.

En tredje form for latskap dreier seg om å ikke ta i bruk sine talenter. Man har evner til å hjelpe sine medmennesker, men gjør likevel ikke noe. På en måte gidder man da ikke å realisere sitt eget potensial. Bibelen beskriver en slik latskap i lignelsen om talentene i Matteus 25, 14-30. Tjenerne som hadde fått henholdsvis fem og to talenter, investerte dem og doblet formuen. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger. Denne tjeneren ble stemplet som unyttig og fikk sparken.

Se også Unnlatelsessynd