////Kollektiv synd – 7 – gruppepress
Kollektiv synd – 7 – gruppepress 2017-08-24T23:26:51+00:00

Synd

Får presset til å passe inn deg til å gjøre dumme ting?

Kollektiv synd – 7 – gruppepress

Trodde du gruppepress handlet om tenåringer? Forskere mener vi er langt mer opptatt av å passe inn, enn å høre på nye fakta.
Hvor fornuftig er mennesket? I en artikkel i The New Yorker skriver journalist Elizabeth Kolbert om hvordan fakta ikke endrer oppfatningene våre. […] – [Professor i psykologi, Dan] Kahan [ved Yale-universitetet] tar blant annet opp hvor mye du kan tape på å tenke klart. Medlemskapet i en gruppe er avhengig av at man deler en type oppfatninger. Hvis du kommer med noe som bryter med oppfatningen, risikerer du å tape fordeler i gruppemedlemskapet, sier [Asbjørn] Dyrendal [professor i religionsvitenskap ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU)].
– Fra «Derfor liker vi ikke fakta», en artikkel av Turid Sylte, Vårt Land fredag 24. februar 2017, side 33.

Et gruppepress det er blitt forsket mye på, er det mange ble utsatt for under nazismen.

[Professor i filosofi Arne Johan] Vetlesen [ved Universitetet i Oslo] stiller seg i motsetning til den rådende oppfatning innen forskningen, at det ikke var ideologien som motiverte de nazistiske drapsmennene, men en pliktfølelse overfor den gruppen man tilhørte, og handlingsreferansene som der var etablert.
«Vanlige mennesker er i stand til å gjøre hva som helst for å bevare tilhørigheten til egen gruppe,» er påstanden fra denne forskningstradisjonen. Den underbygges ikke bare av beretningene fra Holocaust, men også fra nyere overgrep, slik som amerikanernes ydmykelse av fanger i Abu Graib-fengslet i Bagdad.
Dessuten begrunnes den ut fra mer kontrollerte eksperimenter — som Milgrams og beslektede forskere — som synes å vise at vanlige folk kan påføre andre ondskap dersom de opplever at det er hva som forventes av dem fra gruppen de tilhører, og fra overordnede.
Konsekvensen blir at ideologisk motivasjon skyves i bakgrunnen, mens oppmerksomheten rettes mot lydighet, gruppelojalitet og autoritetstro. Autonomi blir da en illusjon — våre handlinger styres av det miljøet vi har tilhørighet i. Det som avgjør om vi krysser linjen mellom ondt og godt, er ønsket om å være «innenfor» og ikke «utenfor».
Det som preger grupper som utfører overgrep og ugjerninger, er at det etableres radikalt annerledes handlingsrammer. Det å drepe blir godt, det å undertrykke medfølelse blir et uttrykk for sann karakter. Men nettopp for å etablere en slik handlingsramme, trengs det ideologi, påpeker Vetlesen.
— Gjerningsmennene ville ikke ha gjort, ville ikke ha funnet mening i det de gjør, hadde det ikke vært for ideologien, skriver Vetlesen.
— Fra «Gleden ved ondskap», en kronikk av Erling Rimehaug, journalist, forfatter og sjefsredaktør, i Vårt Land mandag 24. november 2014, side 22-23.

Antony Beevor, britisk historiker og forfatter, har forsket på presset soldater ble utsatt for under annen verdenskrig.

— I en svært detaljert rapport sendt til Stalin står det skrevet at ukrainske kvinner ble voldtatt natt etter natt. Det var aldri snakk om å prøve å disiplinere soldatene slik at de ville stoppe, sier historikernes populærviter, Antony Beevor, som er aktuell med sin nyeste bok på norsk. […] — Det var altså ikke bare tyske kvinner som ble voldtatt av russiske soldater i Den røde armé. […] Man må forstå mentaliteten i tiden, ikke bare hvordan soldatene ble oppfostret. Hvis ikke vil man aldri forstå de moralske valgene bak soldatenes handlinger.
— Fra «— Mennesker som handler ondt, har et ansvar», en artikkel der Beevor blir intervjuet av Thea Storøy Elnan, Aftenposten fredag 18. september 2015, del 2, side 4.