Home/Temaer/Synd/Kollektiv synd – 1
Kollektiv synd – 1 2017-01-24T22:56:11+00:00

Synd

Hvordan synd kan prege ikke bare individer, men hele grupper av mennesker

Kollektiv synd – 1

Kollektiv synd er ikke synd som hvert menneske personlig har begått. Den er heller ikke arvet synd, men er den synd som det er vår skjebne å dele et felles ansvar for som medlem av en bestemt folkegruppe.

Legen og skuespilleren Anders Danielsen Lie skrev 14. februar en kronikk i Aftenposten om min bok Stå imot — Si nei til selvutviklingen.
Jeg oppfatter selvhjelpslitteraturen som et overfladisk fenomen i det jeg kaller en akselererende kultur, hvor individet får stadig større ansvar for konstant å utvikle og optimere seg. Utviklingstvangen er det grunnleggende problemet som boken diagnostiserer. Og denne tvangen manifesterer seg i alt fra familieliv over pedagogisk praksis og til arbeidslivet hvor det fleksible, omstillingsparate, innovative og rotløse mennesket er blitt idealet, som skal coaches og anerkjennes til nye prestasjoner og livslang læring. […] Det er helt uforståelig for meg at en lege som Danielsen Lie ikke kan se det som utallige andre leger, psykologer og sosiologer gang på gang har påpekt. At denne utviklingstvangen gjør oss sårbare for å utvikle lidelser som stress og depresjon. Jeg mener at disse problemer påkaller en felles diskusjon og strukturelle løsninger. Danielsen Lie mener derimot at problemene skal løses med mer selvutvikling. Han skriver: «Det er fullt mulig å tenke seg både syk og frisk.» […] Hva skjer med mennesker i krise, hjemløse og marginaliserte, hvis de skal «tenke seg friske»? Ethvert kulturelt og strukturelt blikk forsvinner, og alt blir individets egen skyld. Det er et skremmende perspektiv: De kunne jo bare ha tenkt mere positivt!
— Fra «Utviklingstvangen gjør oss sårbare», en artikkel av Svend Brinkmann, professor, Aalborg Universitet, Aftenposten søndag 22. februar 2015, del 2, side 19.
Kven var desse tyskarane som Sigrid Undset kan hende meinte hadde kollektiv skuld i nazismens valdseksessar? Alle som budde i Tyskland? Alle borgarar? Korleis skal ein avgrensa det kollektivet som skulda vert klistra til? Dét er knuten.
Kan samfunnsvitskapen løysa knuten? Her finn vi to tilnærmingar som stangar mot kvarandre: metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme. Den fyrste ser samfunnet som ei samling individ, og meiner at individnivået er det einaste haldbare utgangspunktet for å forstå eit samfunn. Den andre hevdar at det finnest sosiale og politiske fenomen som ikkje kan verta redusert til individ, men som er noko anna og «meir» enn berre summen av individuelle handlingar. Institusjonar er eit typisk døme: Ein institusjon eksisterer ikkje berre i kraft av individa, men òg lover og reglar, bygnader, symbol, og så bortetter. Slik er det, vil metodologiske kollektivistar seia, også med ein stat eller ein nasjon; dei er noko meir enn berre summen av individa, noko større, noko kollektivt. Og så kan ein spørja: Dersom det finnest genuint kollektive fenomen, finnest ikkje da også kollektiv skuld?
I den tradisjonelle folkeretten har statar status som subjekt på lik line med individ. Den nylege dommen i Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), […] er eit godt døme i så måte. Her vart Serbia og Kroatia frifunne for folkemord under krigane på 1990-talet. […] ICJ tek seg av tvistesaker mellom statar, som då vert handsama som personar samstundes som dei er noko kollektivt. Her vert statar dømde — kan vi ikkje då tala om kollektiv kriminell skuld?
— Frå «Den vanskelege politiske skulda», eit innlegg av Steingrimur Njálsson, lektor og skribent, på debattsidene i Klassekampen laurdag 14. februar 2015, side 40.

Her er et eksempel brukt i Enhetsprinsippene for å illustrere denne formen for synd: På Jesu tid var troløsheten til døperen Johannes, yppersteprestene og de skriftlærde overfor Jesus en synd som førte til at han måtte gå en vei full av lidelse. Selv om det bare var en relativt liten gruppe mennesker som var direkte ansvarlig for korsfestelsen, har alle kristne, og menneskeheten som en helhet, måttet bære ansvaret for denne synden og følgelig måttet lide mye.

Mange teologer kaller dette «verdens synd».

Les videre