Home/Temaer/Synd/Homoseksualitet – 1/Homoseksualitet – 8
Homoseksualitet – 8 2017-07-13T19:51:51+00:00

Synd

En synd blant mange synder

Homoseksualitet som synd – 8

En av grunnene til at homoaktivister har fått så mye støtte, er rett og slett den allmenne aksepten for ordet «legning». Man lyktes med å definere homoseksualitet som legning, dvs. noe man ikke kan gjøre noe med. Kjønnsforsker Wenche Mühleisen beskriver dette:

I forbindelse med NRK Ekkos dekning av PolyNorges [en interesseorganisasjon for folk som vil elske flere enn én samtidig] stiftelse fremhevet psykolog Anita Skrautvol at det å være polyamorøs ikke er en seksuell legning, men en måte å leve på. Det er interessant ettersom de siste tiårenes kamper for seksuelle rettigheter for homoseksuelle og andre seksuelle minoriteter har hatt et helt annet fokus. For å få tilgang til å leve som vanlige borgere, har organisasjonene fått mest gehør hos politikere med fortellingen om «annerledes seksualitet», homoseksualitet som legning og identitet – med en undertekst om ikke å ha noe valg. Dette har på mange måter vært en smerte- og lidelsesfortelling, der «den homoseksuelle» ble konstruert som noe fundamentalt annet, der seksuell identitet utgjør selve kjernen til personligheten. […] Med andre ord har fokuset på de ikke-heteroseksuelle som fundamentalt forskjellige, og lidelsesdiskursen med krav om toleranse og inkludering i majoritetens livsformer, vært grunnlaget for å overbevise politikere og befolkning og tilgangen til rettigheter. Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven fra 2008 er på mange måter kronen på denne fortellingens verk.
– Fra «Flere kjærligheter», en kronikk av kjønnsforsker Wenche Mühleisen i Klassekampen mandag 3. oktober 2016, side 3.
Å ha en legning gir i seg selv ingen rett eller nødvendighet til å leve den ut. Et slikt argument medfører automatisk at også pedofile med nødvendighet må få leve ut sin legning. Valg av livsstil er derfor alltid et valg. Enten man velger å leve det ut som praktiserende homofil, eller som konservativ kristen.
Å kalle heterofili, homofili eller pedofili for legninger mener jeg egentlig er misvisendeog manipulerende. Det hentyder til at noe nærmest er skjebne- eller naturbestemt, som man med nødvendighet må tillate. Ja, som er en menneskerett, – en naturrett, – og som det nærmest er overgrep ikke å tillate.
Men egentlig er det kun snakk om at forskjellige mennesker har forskjellige seksuelle lyster. Noen blir seksuelt tent av det ene, og noen blir seksuelt tent av det andre. […] Men det å bli seksuelt tent av noe/noen, gir ikke at man med nødvendighet må få leve denne lysten ut, Tvert imot er det åpenbart at man slett ikke kan leve ut alle seksuelle lyster, og at lystene tvert imot må kontrolleres og styres.
Seksuelle handlinger og seksuell livsstil er derfor alltid et valg, på samme måte som det er et valg å være praktiserende kristen.
– Fra «Seksuelle handlinger er et valg», et debattinnlegg av Sigurd Eikaas, pastor, Vårt Land tirsdag 11. juli 2017, side 17.
Hva er homofil legning? Det er ikke et vitenskapelig begrep som kan legitimere at noen er født homofil, men det er blitt en forklaring på de som har dragning mot det samme kjønn. Men her har det oppstått et stort begrepsproblem. Hva om jeg kommer med følgende utsagn: — Det er legitimt å være bitter, men det må ikke leves ut. […] Hva har gjort at man har sluttet fred med at det er ok å være homofil, men ikke å leve det ut? Syndefallet bærer med seg all mulig form for synd og begjær som innbefatter homofili, bitterhet, sjalusi, pengegriskhet, og så videre. Sannheten er at uansett hvilken synd du slutter fred med, vil den holde deg borte fra Gud. Enten vil bitterheten ta livet av relasjonen med Gud, eller så vil Gudsrelasjonen ta livet av bitterheten. Slik er det med alle former for synd. Synd skal ikke settes i proporsjoner, synd er synd. […] Vi kan ikke elske mennesker uten å elske dem med sannhet. Det er bare sannheten som setter mennesker fri.
— Fra «Strippet for autoritet og troverdighet», et debattinnlegg av Torstein Tveit, Ottestad, avisen Dagen mandag 20. januar 2014, side 17.
I sitt forsvar for samkjønnede ekteskap skriver leder i Åpen Folkekirke, Sturla Stålesett, i Dagen 3. august at fornyelse og forandring er nødvendig for at kirken i størst mulig grad skal (for)bli det den ifølge trosbekjennnelsen er: «Én, hellig, allmenn og apostolisk kirke». […] Dessverre bommer han radikalt på hva en kristen fornyelse er. Det avslører han når han skriver at kravet om aksept for kirkelig vigsel av likekjønnede par er grunnet i «ny innsikt». Kristen fornyelse er nemlig ikke forkynnelse av ny innsikt. Kristen fornyelse er gjenoppdagelse av gammel innsikt. Det var det reformasjonen og fornyelsesbevegelser både før og etter har dreid seg om: bibelske sannheter som har blitt fortrengt eller glemt for så å bli løftet fram i forkynnelsen til fornyet tro, lære og praksis.
Samkjønnet seksualitet har aldri vært akseptert innen jødisk eller kristen morallære. Både GT og NT er entydig avvisende til dette. Når Stålsett og hans meningsfeller vil innføre noe som Bibelen og en samlet kirke gjennom alle århundrer har avvist, representerer de derfor ikke en fornyelse. De har ikke gravd fram en sannhet som har vært glemt eller undertrykket, men en løgn som alltid og entydig har blitt avvist. […] Den siste tiden er det kjærligheten som har vært brukt som argument. Det hele fremstår for meg som et misbruk av kjærlighetsbegrepet. Det er fristende å omskrive vers 4 i Judas’ brev: «De misbruker vår Guds kjærlighet (nåde i Judas’ brev) til et utsvevende liv».
— Fra «Hva er sunn og sann fornyelse?», en kronikk av tidligere pastor Dag Vister Hansen, Førresfjorden, i avisen Dagen torsdag 6. august 2015, side 3.