Home/Temaer/Synd/Homoseksualitet – 1/Homoseksualitet – 7
Homoseksualitet – 7 2017-07-13T19:54:33+00:00

Synd

En synd blant mange synder

Homoseksualitet som synd – 7

Vi er helt enige med Karsten Isachsen [norsk prest og forfatter] i at alle mennesker bør få beskjeden: Du skal ikke skamme deg over at du er det menneske du er. Men vi kan ikke se at et slikt budskap må innebære en total aksept av homofilt samliv.
Utgangspunktet for Karsten Isachsens gjennomgang av homofilispørsmålet i Vårt Land 10. januar er TV-serien «Tørk aldri tårer uten hansker». Den inneholder mange sterke scener som også illustrerer hvor mye uforstand homofile er blitt utsatt for, både i kristen kontekst og utenfor. Derfor understreker vi gjerne at kristen etikk ber oss møte alle mennesker med vennlighet og varme. Det gjelder også de som, på et eller annet vis, lever i strid med kristen etikk.
Samtidig har kristen etikk alltid skilt mellom hva et menneske er og hva et menneske gjør. Vi skal elske synderen, men avvise synden. […] Karsten Isachsen benytter en svært sterk — og til dels manipulerende — retorikk. Enten krever vi av homofile at de skal leve fryktelige liv, et «liv i forstillelse», der de fratas likeverd og menneskeverd — eller så sier vi et ubetinget ja til homofilt samliv. […] Tror Isachsen at all motstand mot kristen samlivsetikk blir borte ved en aksept for homofilt samliv, bør han tro om igjen.
Hva vil Isachsen si til par som ønsker å leve i «åpne forhold», der paret gir hverandre frihet til sex også med andre? Hva vil han si til en biseksuell person som føler at han lever i «forstillelse» hvis han bare har sex med ektefellen? Hva vil han si til single personer som mener det er hjerterått å hevde at de må leve uten seksuell tilfredsstillelse, og som derfor kjøper sex eller har sex med venner.
Ingen av oss synes det bare er enkelt å leve etter kristen etikk når temaet er seksualitet og kjærlighet. Vi kan ikke få oppfylt alle våre lengsler og leve ut alle våre følelser. Mange lever i utfordrende ekteskap, uten at skilsmisse dermed kan fremstilles som den beste løsningen (vi snakker her ikke om ekteskap med tydelig fysisk eller psykisk vold).
Vi mener kristen etikk både må holde frem idealene — og komme i møte dem som sliter, med varme, omsorg og interesse. […] Nåden og tilgivelsen må løftes frem, men ikke på bekostning av bibelske ord om rett og galt. En kristen kirke velsigner ikke en livsform som Bibelen advarer mot.
Vi ønsker ikke å gjøre homofilt samliv til en særlig alvorlig synd. Tvert i mot vil vi betone at alle mennesker har sine utfordringer i møte med det sjette bud. Det gjelder ikke minst de som har opplevd skilsmisse eller utroskap, i tillegg til homofile (og bifile).
— Fra «Problematisk retorikk fra Isachsen», en kronikk av Erik Furnes, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband, og Øyvind Åsland, generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Vårt Land onsdag 15. januar 2014, side 26-27.
Takk til «Marianne» som i Vårt Land 15. januar drar den kristne samlivsdebatten inn i et nytt spor. Det trenger vi.
Hennes rop om aksept for tilfeldig sex, og de noe ulne svarene hun får, avslører nemlig et grunnleggende problem hos kristne pastorer og ledere.
Og dette er problemet: Vi klarer ikke å si nei. Konfrontert med menneskers smerte og uforløste behov har vi ikke andre svar enn aksept og ettergivenhet. Det er ikke bibelsk, men det kjennes godt i øyeblikket. Derfor har journalist Trygve. W. Jordheim rett når han tror at køen av mennesker som ønsker godkjentstempler på sin seksualitet, vil øke. Når noen får, vil alle ha.
Problemet er at Bibelens svar ikke er aksept. Det er omvendelse, tilgivelse og nytt liv. […] Det er budskapet om syndenes tilgivelse, ikke syndenes tillatelse. […] I selvrealiseringens og nytelsens tidsalder har vi unnlatt å forkynne den velsignelsen som følger av omvendelse, forsakelse og selvfornektelse. Resultatet er kraftløse, selvmedlidende og ulykkelige kristne. Samt en kirke som ikke har annet budskap enn det selvnytende og ettergivende, og som ikke tør å kalle synd for synd.
Fra «Vi som ikke kan si nei», et debattinnlegg av Ole Petter Erlandsen i Vårt Land onsdag 22. januar 2014, side 21.