Home/Temaer/Synd/Arvet synd
Arvet synd 2017-01-24T20:37:17+00:00

Synd

Hvordan synd kan gå i arv fra generasjon til generasjon

Arvet synd (forfedres synd)

Arvet synd er våre forfedres synd. Det er vår skjebne, som deres etterkommere, å arve denne formen for synd gjennom arvelinjen, som nevnt i de ti bud (2. Mos 20,5): «For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg».

Også andre steder i Det gamle testamente finner vi ideen om arvet synd, f.eks. i Klagesangene 5,7: «Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.» Arvet synd er således et viktig begrep innen jødedom og kristendom.

Begrepet blir imidlertid vektlagt i varierende grad i Bibelen. Selv om Mosebøkene tydelig advarer oss at våre synder går i arv til våre etterkommere, ser vi et litt annet syn hos profeten Esekiel (f.eks. Esekiel 18,19-20). Før ham var det rådende syn at Gud lar flere generasjoner med etterkommere lide for synder begått av tidligere generasjoner. Esekiel skrev imidlertid under det babylonske eksilet, da tempelet var blitt ødelagt, og jødene var redde for at alt håp var ute for dem som nasjon på grunn av fedrenes synder. Esekiels lære står for et tydelig skifte fra pessimismen i Mosebøkene til et mer optimistisk syn — en slags håpefull teologi, der jødefolket ble fortalt at Gud var klar til å tilgi dem, og at de kunne vende hjem igjen og gjenreise tempelet i Jerusalem.

I en individualistisk kultur som den vi lever i her i Europa i dag, føler mange at det er urettferdig at man skal betale for synder man selv ikke har begått. Men vi tilhører selvsagt noe større enn oss selv, en familie, en slekt, et samfunn, et folk, og i et tidsperspektiv en arvelinje, som strekker seg tilbake gjennom generasjonene.

I dag finnes det en god del forskning om hvordan traumer og negative opplevelser går i arv.

– Det er veldokumentert hvordan foreldres belastninger virker nedover i generasjonene, også til barnebarna, sier professor Sverre Varvin ved Høgskolen i Akershus (HiOA) som kjenner forskningslitteraturen på feltet godt.
Nå har også en diskusjon om hvorvidt traumer kan arves nådd de store, internasjonale mediene.
I Quebec i Canada ligger det en hjernebank. Der har de samlet hjerner fra pasienter som har tatt sitt eget liv etter å ha blitt utsatt for omsorgssvikt tidlig i livet.
Hjernene i banken viser at traumer kan arves, mener Tom-Erik Widerøe, professor emeritus ved NTNUs medisinske fakultet. Men ikke permanent, understreker han. Det er snakk om en epigenetisk arv. Den bestemmes av miljøet rundt personen.
– En epigenetikk er en forandring på genenes kjemi, som slås av eller på. Det er ikke en fast forandring, men en løs forandring – såkalt metylering – som kan gå tilbake, sier han.
Omsorgssvikt kan for eksempel lage et epigenetisk minne, som i voksen alder kan utvikle seg til alvorlige psykiske problemer, forklarer Widerøe […].
Interessen for hvordan traumer kan virke over generasjoner, ble for alvor vekt da psykologer for få år siden begynte å levere alarmerende studier av pasienter som var barn av Holocaust-overlevende.
– Barn og barnebarn kunne ha samme mareritt som foreldrene, uten at foreldrene hadde fortalt dem om noe, sier seniorforsker Claudia Lenz ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). […] hvordan kan man drømme foreldrene sine drømmer? Hvordan kan man preges av noe man aldri fikk vite om?
Lenz’ spesialområde er nettopp hvordan minner overføres i familier og i samfunnet, gjerne skamfulle minner.
– Fra «Traumer i familietreet», en reportasje ved Andreas W.H. Lindvåg og Sondre Bjørdal i Vårt Land onsdag 21. september 2016, side 1 og 14-19. På forsiden var overskriften «Arvet bestemors smerte».

Et eksempel på at fedrenes synder bokstavelig går i arv til barna, finner vi i en svensk studie:

 Sønner av menn som røyker får færre sædceller som voksne. Det fører igjen til færre barn, ifølge en svensk doktorgradsavhandling.
314 unge menn og deres fedres røykevaner er undersøkt i Jonatan Axelssons studie ved Lunds universitet. Det viser at fedrenes røyking under mors graviditet har større innvirkning på sønnenes sperma enn det mødrenes røyking har. (NTB-TT)
Fra «Dårlig sæd hos røykere», en artikkel i Aftenposten, lørdag 6. juni 2015, del 1, side 6.
En annen svensk studie er inne på noe av det samme:
Svensk studie viser at risikoen for barndomsastma kan øke dersom barnets mormor røykte mens hun var gravid. Den mulige sammenhengen mellom røyking og astma hos barn er ikke ukjent. Men nå kan det vise seg at denne sammenhengen strekker seg enda lenger bakover i arverekken. En studie fra Umeå Universitet viser at barn med røykende bestemødre har 10 til 20 prosent høyere sjanse for å utvikle astma. Det gjelder både for barn med og uten røykende mødre. […] Forskerne har analysert informasjon om 66.000 barn. Informasjonen er samlet inn av jordmødre når mødrene har besøkt sykehuset. Det styrker studiens innhold, mener Bertil Forsberg, én av forskerne bak undersøkelsen.
— Utformingen gjør for eksempel at røykende kvinner ikke har kunnet takke nei til å være med på studien og mødre med barn som har astma kunne heller ikke blitt overrepresentert, påpeker Forsberg i en pressemelding fra Umeå Universitet.
— Fra «Mormors røyking kan gi astma», en artikkel av Ulla Gjeset Schjølberg fra forskning.no, Aftenpostens nettutgave torsdag 15. oktober 2015.
 Andre studier viser at hvor mye man spiser, kan påvirke avkommets mentale helse:
Hvor mye faren din spiser, kan ha mye å si for din egen appetitt, kaloriforbruk og kanskje til og med din psykiske helse.
At biologisk arv omfatter mer enn gener, får vi stadig nye eksempler på. Fra før vet vi at mødres og til og med bestemødres traumer kan overføres. Nå viser også ulike studier at hva eller hvor mye fedrene spiser, kan prege etterkommernes liv.
Ved Universitetet i København har man funnet at fedre, sammen med genene, overfører annen, såkalt epigenetisk informasjon, som påvirker hvordan genene uttrykkes. I ett tilfelle gjaldt det informasjon om hvorvidt fedrene var overvektige eller magre, noe som påvirket appetitten til avkommet.
I en annen studie, ved RMIT-universitetet i Melbourne, viste det seg at hvor mye fedrene spiser, også kan influere på avkommets mentale helse. Avkommet til rotter som fikk mindre mat, 25 prosent færre kalorier, ble ikke bare lettere fysisk, de viste også færre tegn til angst. Selv om dette var rotter og ikke mennesker, mener forskerne at for mye mat kan være en forklaring på økende angstproblemer.
Fra «Fedrenes synder», en artikkel av Bjørn Vassnes, vitenskapsjournalist, Klassekampen torsdag 10. desember 2015, side 13.
En norsk studie på tvers av generasjonene viser at sykefravær går i arv:
Dersom foreldrene dine eller søsknene dine har hatt høyt sykefravær, er det stor sannsynlighet for at også du vil ha det samme, viser ny avhandling.
Å bli eksponert for foreldres sykefravær i sen ungdom, øker nemlig risikoen for sykefravær 15 år senere i livet.
Det viser en ny doktorgradsavhandling gjort av forsker Karina Corbett ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
– Vi finner at det er en forhøyet risiko for både menn og kvinner som hadde en forelder som var sykemeldt da man var 18 år. […] – Vi fant også at de ungdommene som hadde foreldre med fravær grunnet psykiske lidelser selv hadde en større risiko for å få en psykiatrisk diagnose i voksen alder, sammenlignet med de ungdommene som hadde foreldre som var sykemeldte på grunnlag av andre typer diagnoser, sier Corbett.
– Fra «– Sykefravær går i arv til barna», en artikkel av Stian Fyen, Dagsavisen lørdag 24. september 2016, side 8-9.

Få protesterer på at man arver sine foreldres utseende og hårfarge. Det er imidlertid ikke bare fysiske trekk som går i arv, men også åndelige aspekter. Og da er det ikke bare det positive vi arver, men også det negative, forfedrenes synder. Nye religiøse bevegelser som Mormonkirken og Enhetsbevegelsen oppmuntrer sine medlemmer til å be for sine forfedre og hjelpe dem i den verden de nå befinner seg i.

Les videre