Synd

Syndsbegrepets relevans i dag

De nye doedssyndeneMinerva om syndA-magasinets forside 4. april 2012

Syndsbegrepet er tilbake i den norske samfunnsdebatten. Minerva, et magasin for ideer, kultur og politikk, viet mesteparten av desemberutgaven i 2012 til å analysere syndsbegrepet. Tittelen på forsiden var «Synd ─ vi snakker ikke om det, men mennesket er fremdeles syndig.»

Og der er Minerva inne på noe vesentlig. I det sekulære Norge ble først Gud avskaffet, deretter helvete og så synd. Nå er det ikke bare Gud som er på full fart tilbake i samfunnsdebatten. Stadig flere er begynt å innse at man trenger et tydelig begrep for å forstå de mange fallgruvene i livet, som det er så lett å havne oppi i et liberalt samfunn der alt er tillatt, og der syndsforståelsen mangler. Og det er uhyre vanskelig for et sekulært samfunn å forklare hvor farlig mangt og meget i verden rundt oss kan være uten å ty til syndsbegrepet. Derfor får ikke unge mennesker de advarslene de trenger. I stedet blir de fortalt av autoritetspersoner at man må eksperimentere seg fram og prøve litt av hvert.

Et typisk eksempel på dette ser vi i et av de mange store oppslagene om fri sex på Aftenpostens sider for barn og ungdom, der avisen lar en ekstremliberal sexolog, som representerer en undervisningsmodell utviklet av LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner – gi råd til en mindreårig, en 15 år gammel gutt, om å eksperimentere med sex og «nyte at du er nysgjerrig og kose deg med å utforske og kjenne etter hva du tennes og tiltrekkes av.» Øverst på listen over steder der det er «hjelp å få», står ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom (– Fra «Er jeg homofil?», en artikkel på Si;D-siden for barn og unge mellom 13 og 21 år, Aftenposten lørdag-seksjonen 1. april 2017, side 36.) Som om det ikke er sexpress nok rettet mot unge, kjører avisen spalten om sex fast hver lørdag og lar ovennevnte rådgiver og en annen gi «råd» til unge. Man kan jo spørre om ikke dette heller bidrar til å gjøre barn og unge enda mer forvirret i et ultraliberalt samfunn med fri sex, der alt er tillatt, og der det ikke fins normer.

Forfatter og ateist Bjørn Stærk mener ikke-troende kan lære av religion:
– Synd er en av de beste ideene i kristendommen.
– Du er ein syndar, men vi er alle syndarar. Det gjer at ingen kan heve seg over alle andre og seie: Eg er perfekt og du er problemet. Vi er alle ein del av problemet. Vi har alle ein avstand mellom korleis vi er og korleis vi burde være.
– Fra «Brubyggjaren», en reportasje ved Anita Grønningsæter Digernes, der hun intervjuer Bjørn Stærk, Vårt Land lørdag 10. september 2016, side 1 og 24-26.

Den danske gymnaslæreren og ateisten Søren Poulsen […] skriver i kronikken «Giv mig min kristne synd tilbake» [i Kristelig Dagblad i fjor]:
«Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneskelivets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme.» […] Like fullt tyder Poulsens erfaringer, samt en del andres tolkninger av ungdomskulturen i dag, på at forkynnelse om synd kan bety mye for ungdom. For det er mer bærekraftig å tenke at man ikke er perfekt, enn å tenke at man er perfekt. Det er bedre å leve med tanken om at man ikke får til alt, enn å leve med at man kan få til alt. Det er mer bærekraft å leve med at man gjør noe galt enn å forsøke å leve med at man aldri gjør noe galt.
Vi mennesker deler det at vi gjør noe galt. Vi deler at vi lever under syndens betingelser. Noe i oss alle er delt, splittet og ødelagt. Dette erfarer alle mennesker […].
– Fra «Snakk om synd», et debattinnlegg av Jan Christian Kielland, prest, Vårt Land mandag 9. januar 2017, side 20-21. […]

Les videre