Synd

Syndsbegrepets relevans i dag

De nye doedssyndeneMinerva om syndA-magasinets forside 4. april 2012

Syndsbegrepet er tilbake i den norske samfunnsdebatten. Minerva, et magasin for ideer, kultur og politikk, viet mesteparten av desemberutgaven i 2012 til å analysere syndsbegrepet. Tittelen på forsiden var «Synd ─ vi snakker ikke om det, men mennesket er fremdeles syndig.»

Og der er Minerva inne på noe vesentlig. I det sekulære Norge ble først Gud avskaffet, deretter helvete og så synd. Nå er det ikke bare Gud som er på full fart tilbake i samfunnsdebatten. Stadig flere er begynt å innse at man trenger et tydelig begrep for å forstå de mange fallgruvene i livet, som det er så lett å havne oppi i et liberalt samfunn der alt er tillatt, og der syndsforståelsen mangler. Og det er uhyre vanskelig for et sekulært samfunn å forklare hvor farlig mangt og meget i verden rundt oss kan være uten å ty til syndsbegrepet. Derfor får ikke unge mennesker de advarslene de trenger. I stedet blir de fortalt av autoritetspersoner at man må eksperimentere seg fram og prøve litt av hvert.

Forfatter og ateist Bjørn Stærk mener ikke-troende kan lære av religion:
– Synd er en av de beste ideene i kristendommen.
– Du er ein syndar, men vi er alle syndarar. Det gjer at ingen kan heve seg over alle andre og seie: Eg er perfekt og du er problemet. Vi er alle ein del av problemet. Vi har alle ein avstand mellom korleis vi er og korleis vi burde være.
– Fra «Brubyggjaren», en reportasje ved Anita Grønningsæter Digernes, der hun intervjuer Bjørn Stærk, Vårt Land lørdag 10. september 2016, side 1 og 24-26.

Den danske gymnaslæreren og ateisten Søren Poulsen […] skriver i kronikken «Giv mig min kristne synd tilbake» [i Kristelig Dagblad i fjor]:
«Mens den kristne ser synden som det, der adskiller menneskelivets mangler fra gudsrigets ideelle verden, lider nutidens sekulære menneske under den vildfarelse, at individet ubetinget er i stand til at nå, hvad det sætter sig for. Det er en tragedie, som gør især unge mennesker sårbare og ensomme.» […] Like fullt tyder Poulsens erfaringer, samt en del andres tolkninger av ungdomskulturen i dag, på at forkynnelse om synd kan bety mye for ungdom. For det er mer bærekraftig å tenke at man ikke er perfekt, enn å tenke at man er perfekt. Det er bedre å leve med tanken om at man ikke får til alt, enn å leve med at man kan få til alt. Det er mer bærekraft å leve med at man gjør noe galt enn å forsøke å leve med at man aldri gjør noe galt.
Vi mennesker deler det at vi gjør noe galt. Vi deler at vi lever under syndens betingelser. Noe i oss alle er delt, splittet og ødelagt. Dette erfarer alle mennesker […].
– Fra «Snakk om synd», et debattinnlegg av Jan Christian Kielland, prest, Vårt Land mandag 9. januar 2017, side 20-21. […]

Les videre