Vitenskapens begrensninger – 2 2017-05-02T01:46:38+00:00

Religion og vitenskap

Forskning er ikke alltid nøytral

Vitenskapens begrensninger – 2

Enkelte bruker begrepet post-faktuell eller post-fakta for å beskrive tiden vi lever i. Uttrykket fake news (falske nyheter) blir brukt om mye av det vi leser i media. Samtidig vet vi at mange medier ofte ikke driver med nyhetsformidling, men med kampanjejournalistikk for saker de har gjort seg til talsmenn for.

Dermed oppstår det selvsagt strid om hva som er fakta, hva som er sant. Dette gjelder også i vitenskapens verden. Mange i dag mener således at forskningen preges sterkt av forskernes verdensanskuelse. I TV-serien Hjernevask på NRK våren 2010 ble det for eksempel tydelig hvordan et stort antall kjønnsforskere i åresvis hadde produsert propaganda for homobevegelsen kamuflert som forskningsresultater.

Men også på andre forskningsfelter er det vanskelig å vite hva man skal tro på. Innen klimaforskning, medisinsk forskning og matforskning ser vi tydelig hvordan industri, politiske og økonomiske krefter søker å påvirke hva som skal forskes på og hvilke resultater som er ønskelige.

Det er mange eksempler på at forskningsresultater blir mistrodd og misbrukt, også her i Norge.

Eksemplene […] har det til felles at de alle involverer forskningsfelt med sterke og ofte motstridende interesser – rovdyrforskning, fiskeriforskning og forskning på asylsøkere. Forskningsetikken tilbyr et språk for å forstå fenomenet der forskning fornektes, mistros eller misbrukes. Nøkkelordet er «interessekonflikter». Når forskning i større grad utføres på oppdrag av eksterne oppdragsgivere og selv kan utgjøre en betydelig maktfaktor som grunnlag for politiske beslutninger, kan det oppstå en rekke interessekonflikter som påvirker selve forskningen, formidlingen og bruken av den.
I boken Merchants of doubts skriver Naomi Oreskes og Erik Conway om hvordan tobakksindustrien i USA systematisk undergravde forskningsfunn som tilsa at røyking hadde alvorlige helseeffekter. Slik ble forskning manipulert for å unngå politisk inngripen som ville skade industriens interesser. Boken viser også hvordan deler av petroleums- og kullindustrien har kjempet på samme måte for å så tvil om klimaforskningen.
Hovedgrepet har vært å misbruke den tvil og usikkerhet mange forskningsresultater er beheftet med, for å så tvil om forskningen i det hele.
– Fra «Postfakta, postsannhet, postvitenskap?», en artikkel av Helene Ingjerd, sekretariatsleder i NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi), Morgenbladet nr. 15, 21.-27. april 2017, side 31.

Mye forskning i dag er innkapslet og allment uforståelig fordi spesialiseringsgraden er så høy. Den er fragmentert og gir ikke forståelse av helheter og bredere sammenhenger.
En undersøkelse i fjor viste dessuten at fire av ti nordmenn mener forskningsresultater «ofte er preget av forskernes egne oppfatninger».
Det pågår også en økende debatt om oppdragsforskningens styrende føringer og om forskningsresultater som ikke kan testes ved å gjentas/reproduseres. Forskningssystemet er dessuten blitt en eneste stor, svulmende publiseringsmaskin. Det eneste viktige er å publisere mest mulig i de mest prestisjefylte tidsskriftene – to millioner artikler publiseres hvert år i 30.000 tidsskrifter, men de fleste av dem blir ikke lest og får null betydning.
Samtidig er mye kommunikasjon av forskning i offentligheten fortsatt umoden, journalistikken på området er generelt svak, og det vanlige inntrykk mediebrukere får er bastante enkeltfunn som står i rak motsetning til hverandre – tenk for eksempel på forskning på hvilke næringsmidler som er sunne eller ikke.
Vi kan ane en mangefasettert intern og ekstern tillitssvikt for vitenskapelig kunnskap.
– Fra «Forakten for forskningen», et essay av Knut Olav Åmås, dr. philos., direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Aftenposten lørdag 22. april 2017, lørdag-seksjonen side 22-23.

Forskere er stolte av de vitenskapelige idealer, og kanskje er man nå blitt enda mer bevisst på disse, ettersom begrepet «post-truth» i økende grad brukes for å beskrive dynamikken innen politikk og media. Ideelt sett skulle vitenskapelige teorier lede til klart formulerte hypoteser som kan testes empirisk med robuste metoder, før man konkluderer basert på en nøytral og objektiv tolkning av resultatene. Men i praksis er verden ofte litt mer rufsete.
Forskning som er lett å selge til et bredt publikum som en god historie, er ofte ekstra sårbar for å påvirkes av uvitenskapelige krefter som ønsketenkning, forhastede konklusjoner eller økonomisk motiverte valg. Faren er at forskningens tabloide potensial noen ganger bidrar til å dra i gang en vitenskapelig «hype», der antagelser plutselig fremstår som sannheter og usikre funn som robust empiri.
– Fra «Kjemien som ikke stemte likevel», en artikkel av Lasse Pihlstrøm, lege og postdoc ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Morgenbladet nr. 15, 21.-27. april 2017, side 22.

Les videre