Universets finjustering – 3 2017-02-09T08:28:57+00:00

Religion og vitenskap

En slik fininnstilling kan umulig være tilfeldig

Universets finjustering – 3

Kompleksistetspyramide

Bernard Carr, en kosmolog, sier at naturlovene er så fininnstilte for at komplekse livsformer skal kunne eksistere. Det er uhyre usannsynlig at dette er en tilfeldighet. En slik fininnstilling åpner for muligheten for noen som har stilt inn konstantene. Carr bruker et diagram han kaller en kompleksitetspyramide. Den viser de foskjellige struktur-nivåene i universet. Partikler danner atomer, atomer molekyler, molekyler biomolekyler, biomolekyler celler, celler organismer; til slutt ender vi opp med hjerne og bevissthet. Det er uhyre usannsynlig at fininnstillingen som lar gradvis mer komplekse livsformer bli dannet, er en tilfeldighet.

Et enkelt, men sentralt eksempel er hvor karbon kommer fra. Det helt tidlige universet produserte ikke karbon. Universet var da noe ganske enkelt, og bare enkle ting ble produsert — hydrogen, helium, som er ganske kjedelige saker når vi snakker om kjemi. Det er bare ett sted i hele universet der karbon er laget. Det er i stjernenes indre der kjernereaksjoner finner sted. Prosessen som produserer karbon er en usedvanlig delikat prosess. Ved første øyeblikk kan det se ut som om det ikke kunne skje i det hele tatt. Prosessen er bare mulig på grunn av en meget stor forsterkningseffekt man kaller trippel-alfaprosessen.

Fininnstilling

Den norske fysikeren Lene Sælen skriver:

«Den britiske astronomen Fred Hoyle fant imidlertid ut at den datil antatte prosessen var langt ifra hurtig nok til å kunne produsere mengden karbon som finnes i naturen. Den eneste mulige løsningen han kunne komme på, var at naturen hadde enda et nøye justert lykketreff på lur. Hoyle kunne få prosessen til å gå fort nok dersom det eksisterte en høyere tilstand i karbon som nøyaktig passet med energien til beryllium-8-kjernen kombinert med heliumkjernen. Dette kalles i fysikken resonans. […] Han fant ut at hvis verden skulle kunne eksistere som den gjør, måtte det finnes en eksitert tilstand i karbon med nøyaktig energien 7,65 megaelektronvolt. Megaelektronvolt er en energienhet som gjerne brukes i forbindelse med kjernereaksjoner. […] Hoyle skulle finne at det er flere steg i trippel-alfa prosessen som er avhengig av finjusterte parametre. Parametre hvis betydning ikke bare er kritisk for dannelsen av karbon men også for dannelsen av vel 20 andre grunnstoffer som er essensielle for liv.» (Fra «Det sjette stoffet», en vitenskapsartikkel av Lene Sælen, Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen)

Mange av universets konstanter er fininnstilt slik at et avvik på 1 % ville være katastrofalt. Men den kosmologiske konstanten — energitettheten av tomt rom — er fininnstilt 1: 10120. Ingen tror at det er en tilfeldighet. Dette er det mest ekstreme eksemplet på fininnstilling. Ingen kraft er noensinne blitt oppdaget i kosmologien så fininnstilt. Den kosmologiske konstanten betyr at noe er satt til 1: en billion billion billion billion billion, billlion billion billion billion billlion. Ellers ville universet ha vært dramatisk forskjellig at det ville ha vært for avanserte livsfomer til å bli til. Den kosmologiske konstanten kunne umulig ha blitt så fininnstilt ved en tilfeldighet.

Forholdet mellom masse og energi i begynnelsesøyeblikket måtte være ufattelig nøyaktig. Minsket ekspansjonshastigheten med en milliontedel da Big bang var ett sekund gammelt, ville alt ha kollapset før temperaturen falt under 10 000K (Kelvin). Øket ekspansjonshastigheten med en milliontedel da Big bang var ett sekund gammelt, ville stjerner aldri ha blitt dannet.

Les videre