Universets finjustering – 2 2017-02-09T00:33:34+00:00

Religion og vitenskap

En slik fininnstilling kan umulig være tilfeldig

Universets finjustering – 2

Universets konstanter

De siste 20-30 år har man kommet fram til noen bemerkelsesverdige konklusjoner, spesielt innen astronomi og kvantefysikk, nemlig at det godt kan være en hensikt med universet. Fysikere innser nå at det har en hensikt. Dette kommer fra noen av de grunnleggende tallene innen atomfysikken.

De siste 40 år har vitenskapsfolk fastslått styrken på hver av disse grunnleggende lover og krefter. Verdiene er så kritisk balansert at de ofte blir beskrevet som fininnstilt.

Dette er tall som indikerer masse eller vekten på et elektron, vekten på en quark, styrken på gravitasjonskraften, styrken på det elektromagnetiske felt, ca. 20 tall som beskriver disse og andre konstante størrelser, særtrekk ved vå verden. Ingen vet hvorfor konstantene har akkurat de verdier de har. Man kan lure på det spiller noen rolle om man forandrer litt på verdiene for et elektron, men det gjør virkelig det. Hvis vi forandret litt på verdien av disse 20 konstantene, ville den verden vi kjenner, bli borte.

Astrofysikeren Hugh Ross har i boka Why the Universe is the Way it is, 2008, gitt lister over naturkonstanter og parametre som må ha verdier innen svært trange grenser. 402 kvantifiserbare karaktertrekk i systemet av planeter og galakser som må falle innenfor trange grenser for at avansert liv skal være mulig, er angitt.
— Fra «Det antropiske prinsipp», en kronikk av Ingolf Kanestrøm, professor emeritus i geofysikk ved Universitetet i Oslo, avisen Dagen mandag 16. september 2013, side 19

Fysikklovene må være utrolig fininnstilt for at karbonbasert liv i det hele tatt skal være til. Konstantene er forutsetninger for et univers med liv. Av de tyngre grunnstoffene er det kun silisium og karbon som kan forme lengre kjeder, og således inngå i de store molekylene som kreves for at liv skal eksistere. En karbonkjede har det fortrinnet at den er dobbelt så sterk som en silisiumkjede. Karbon kan også inngå i flere stabile kjemiske forbindelser enn silisium, og er således mer fleksibelt enn noe annet tyngre grunnstoff. Hadde konstantene vært litt forskjellige, ville ikke liv slik vi kjenner det, kunne ha eksistert.

Innen de forskjellige områder av fysikk, astrofysikk, klassisk kosmologi, kvantemekanikk og biokjemi, har en mengde observasjoner brakt for dagen at karbonbasert liv på jorda er betinget av en delikat balanse mellom fysiske og kosmologiske størrelser. Dersom en av disse størrelsene ble litt forandret, ville balansen bli ødelagt og livet ville ikke kunne eksistere.
Disse oppdagelsene har fått mange forskere til å konkludere at en slik balanse ikke kan bero på en tilfeldighet, men det krever en form for forklaring. Tradisjonelt ville slike kjensgjerninger bli tatt som bevis på en guddommelig design, som Paleys teleologiske argument fremsatt i Natural Theology.
— Fra «Det antropiske prinsipp», en kronikk av Ingolf Kanestrøm, professor emeritus i geofysikk ved Universitetet i Oslo, avisen Dagen mandag 16. september 2013, side 19