Home/Temaer/Religion og vitenskap/Universets finjustering – 1
Universets finjustering – 1 2017-02-09T00:16:45+00:00

Religion og vitenskap

En slik fininnstilling kan umulig være tilfeldig

Universets finjustering – 1

Hva var de opprinnelige forholdene i Big bang? Det utviklet seg jevnt – hvis Big bang hadde utviklet seg ujevnt, ville resultatet ha vært et kosmos som et opprørt hav, bestående av sorte hull. Roger Penrose beregnet at sjansen for en jevn start ville være utrolige 1 til 1010123.

Vi må også se på ekspansjonsproblemet. Den amerikanske fysikeren Robert H. Dicke beregnet at for at ikke universet skulle kollapse i løpet av brøkdelen av et sekund, eller utvide seg så raskt at det aldri oppsto galakser, måtte utvidelseshastigheten være uhyre finjustert. Hvis hastigheten hadde vært en milliontedel mindre da Big bang var ett sekund gammelt, ville det hele ha kollapset før temperaturen falt under 10 000 K (Kelvin). En tilsvarende økning i hastigheten og stjernene ville aldri ha blitt dannet.

Dersom forholdene i Big bang ikke hadde vært akkurat slik de var, ville det ikke ha blitt til noe univers, menneskelig liv eller menneskelig bevissthet. Derfor sier flere vitenskapsfolk at det ser ut til at Big bang var designet. Ifølge det antropiske prinsipp ble forholdene helt fra begynnelsen av lagt til rett for at mennesket skulle bli til. Hele universet ble skapt for oss mennesker.

Fire naturkrefter

Hadde den svake kjernekraften — en kraft på subatomært nivå — vært litt sterkere, ville all materie ha blitt helium og tyngre grunnstoffer. Det ville ikke ha blitt til vann. Solen ville ha eksplodert i stedet for å brenne slik den gjør. Hvis den svake kjernekraften hadde vært bare litt svakere, ville det bare ha vært til helium ettersom den svake kjernekraften får nøytronet til å sende ut betastråling og bli til et proton.

En økning på 2% hos den sterke kjernekraften og kvarker ville ikke ha blitt til protoner samtidig som det ikke ville ha eksistert noe hydrogen. En 5 % svekkelse ville frigi deuteronet (proton + neutron) og det ville ikke ha vært til grunnstoffer tyngre enn hydrogen.

En endring på bare én til 1040 i elektromagnetismen ville ha påvirket dannelsen av stjerner. Hvis elektromagnetismen var litt sterkere, ville stjernene ha blitt røde stjerner og for kalde. Hvis denne kraften var litt svakere, ville stjernene ha blitt blå, meget varme, radioaktive og med kort levetid.

Var elektromagnetismen dobbelt så sterk, ville det ha tatt 1062 år for å få liv til å utvikle seg. På den tiden ville alle protoner ha forfalt og blitt til lettere subatomære partikler.

Tyngdekraften er 1039 svakere enn elektromagnetismen. En liten endring i forholdet mellom disse to grunnleggende kreftene ville ha forhindret at stjerner dannet seg. Med forholdet slik det nå er, ble det mulig for skyer i verdensrommet å danne stabile stjerner, som ikke ble revet i stykker.

Da begynner det å bli ganske klart at vi ikke kan forklare alt dette ved hjelp av tilfeldigheter.

En av grunnleggerne av moderne astronomi Allan Sandage (1926-2010) sa: «Det er ganske usannsynlig at en slik orden ble til fra kaos. Det er nødt til å være et organiserende prinsipp. Gud er et mysterium for meg, men er forklaringen på tilværelsens mirakel, hvorfor det finnes noe i stedet for ingenting. » (Fra Sizing up the Cosmos: An Astronomer’s Quest, New York Times 12. mars 1991, side B9)

Hvis astronauter på baksiden av månen finner maskineri som ikke er plassert der av amerikanske eller russiske astronauter, hva ville da  være den beste forklaring? Du forstår at det må stå en eller annen form for intelligent design bak maskineriet.

Les videre