Home/Temaer/Religion og vitenskap/Konflikt mellom religion og vitenskap
Konflikt mellom religion og vitenskap 2017-02-08T21:55:46+00:00

Religion og vitenskap

Når man vil at religion eller vitenskap skal ha universell gyldighet

Konflikt mellom religion og vitenskap

Religion og ateisme

Hva er da problemet?

«Problemer oppstår når enten vitenskap eller religion krever universell gyldighet, når enten religiøse eller vitenskapelige dogmer hevder at de er ufeilbarlige. Religiøse kreasjonister og vitenskapelige materialister er like dogmatiske og ufølsomme.» (Freeman Dyson)

 

Alle slike påståtte konflikter mellom tro og vitenskap viser seg å være tilsynelatende konflikter, konkluderer Plantinga. De skyldes at man har bygd inn metafysiske forutsetninger i selve vitenskapen, som dermed ikke er ren forutsetningsløs vitenskap.
Fra  «‘Vitenskap og naturalisme går ikke i hop’», en kronikk av Erling Rimehaug, journalist, forfatter og sjefsredaktør, i Vårt Land mandag 6. oktober 2014, side 20-21.

Konflikt mellom vitenskap og religion kan skyldes religiøs «imperialisme». Vi ser dette i Galileo-saken, der kirken avviste fakta som var i strid med dens lære, og prøvde å undertrykke vitenskapelige teorier. I dag er vitenskapelig «imperialisme» mer utbredt. Et godt eksempel er neo-darwinister som hevder at evolusjonen beviser at Gud ikke eksisterer.

Alvin Plantinga

Gudstro og vitenskap går godt i hop. Derimot er det en dyp konflikt mellom ateistisk naturalisme og vitenskap.
Det er filosofiprofessor Alvin Plantinga som kommer med denne påstanden, som mange vil finne både overraskende og provoserende. Men han gjør mer enn å påstå: Han har skrevet en bok for å underbygge sin oppfatning. Tittelen er «Where the conflict really lies. Science, religion and naturalism».
Med naturalisme mener Plantinga noe mer enn bare ateisme.
— Naturalismen er et komplett verdensbilde, eller en kvasi-religion, som sier at det ikke er noen Gud eller noe liv etter døden, og at mennesket bare er et dyr som lever på en spesiell måte, skriver han.
Mange — for eksempel de såkalte nye ateistene — mener at naturalisme er en del av det vitenskapelige verdensbildet, og dermed at tro på Gud er i konflikt med vitenskapen.[…] de moderne ateistene vil hevde at utviklingen skjedde helt tilfeldig uten noen styrende vilje bak. Det, mener Plantinga, er ikke er vitenskapelig faktum, men et trosstandpunkt.
— Denne ideen er ikke en del av den vitenskapelige utviklingsteorien, men i stedet et metafysisk eller teologisk tillegg, skriver Plantinga. […] — Det vi kan konstatere er altså ikke en konflikt mellom gudstro og vitenskap, men mellom religion […] og en spesiell metafysisk oppfatning om at universet er årsaksmessig lukket, konkluderer han.
Fra  «‘Vitenskap og naturalisme går ikke i hop’», en kronikk av Erling Rimehaug, journalist, forfatter og sjefsredaktør, i Vårt Land mandag 6. oktober 2014, side 20-21.
Hvordan diskuterer vi fenomener som ikke kan bevises naturvitenskapelig? Vi må ikke fornekte deres eksistens: Forholdene må studeres fenomenologisk – man må gå inn i de enkelte tilfeller og vurdere disse kritisk og fordomsfritt. […] Basert på litteraturen om Joralf Gjerstad og egne erfaringer har jeg for min egen del konkludert med at de alternative forklaringene kun representerer teoretisk tvil, hvor man tyr til nær sagt et hvilket som helst argument for å bortforklare et fenomen som ikke har en streng naturvitenskapelig basis. Påstandene om løgn, juks og svindel er spekulative og teoretiske. […] Det viktigste spørsmålet knytter seg imidlertid ikke til Joralf Gjerstads person, men skeptikernes argumentasjon og mangel på påvisning av alternative forklaringer. Er det slik at de teoretiske og spekulative bortforklaringene som hittil er blitt bragt til torvs, viser at kritikerne – på tross av at de fremstår som en selvutnevnt akademisk elite – forvalter en dogmatisk reduksjonisme som gjennom sine teoretiske og spekulative bortforklaringer i praksis utviser en direkte uvitenskapelig holdning?
– Fra «Fenomenet Joralf Gjerstad», en kronikk av Cato Schiøtz, advokat, Morgenbladet fredag 12. februar 2016, side 30.

Selve teksten er basert på den norske oversettelsen av «Science and Religion», et foredrag William Haines, M.Div., holdt i London i juni 2010.