Gud og universets opprinnelse
Vitenskapsfolk trodde lenge at universet alltid hadde eksistert
Ny video: «Vitenskapen beviser Gud»
Har universet alltid eksistert? Hvis universet alltid har eksistert, trenger vi ikke å forklare dets eksistens. Hvis det ikke alltid har eksistert, kan vi spørre:
• Når begynte universet?
• Hvordan begynte det?
• Hvorfor eksisterer universet?
Fra Aristoteles til Newton, og fra Newton til Einstein mente vitenskapsmenn at universet alltid hadde eksistert, og at det var uforanderlig.
Ifølge jødedommen skapte Gud universet fra ingenting (ex nihilo).
Platon sa at stoff i en absolutt forstand (prima materia) alltid har eksistert fordi «ingenting kan komme fra ingenting» (ex nihilo nihil fit).
For Aristoteles var Gud evig og uforanderlig. Derfor er verden evig og uskapt.
Heller ikke Spinoza så noe behov for en Skaper. Den jødiske filosofen forestilte seg nemlig universet som noe evig som alltid hadde eksistert.
Nå har imidlertid vitenskapen oppdaget at universet har en begynnelse.
Big bang-teorien er en […] åpenbar peker på universets begynnelse. Som kjent ble denne teorien blant annet til på grunn av observasjoner av bakgrunnsstråling i universet som viser tilbake til ett punkt i fortiden. Før denne teorien kom på banen, sammen med de påfølgende teoriene som ble bygget på den, var det enklere å tenke at universet var evig og dermed ikke hadde en skapelse. […] I tillegg underbygges universets begynnelse av at mange mener at en uendelig rekke med hendelser i fortiden er en logisk eller matematisk umulighet. Det finnes ulike argumenter for hvorfor det er slik, og Craig [William Lane Craig] følger muslimske tenkere f.o.m. Al-Ghazali. Den kristne Thomas Aquinas var uenig på dette punktet.
– Fra «Vitenskapen la grunnlaget for dette gudsargumentets comeback», en reportasje ved Eivind Algrøy, ukeavisen Korsets seier fredag 5. november 2021, side 16-19.
For å si det kort og enkelt: Universet utvider seg, omtrent som om en blåser opp en ballong. Den 29. januar 1929 var Einstein hos Hubble og kunne ved selvsyn konstatere fenomenet gjennom teleskopet: Mange ser på denne LaMaitre/Hubble-oppdagelsen som den viktigste i astronomien siden Copernikus 400 år før.
Vi kan knapt ane hvor radikalt verdens astronomer nå måtte forandre sitt syn. Spør om de strittet imot, men en større omveltning i hodet var uunngåelig.
En av dem, den berømte briten Sir Arthur Eddington, sa det slik: «Det vil kanskje kunne sies at konklusjonen av denne oppdagelsen må være at religion først ble mulig for vitenskapen i 1927.»
For var der et skapelsesøyeblikk, så var der en Skaper. En som satte det hele i gang, i et nu – og da ble også naturlovene, tiden, rommet, stoffet og energien til.
Et slikt faktum trumfet alt annet, og Einstein (d. 1955) uttalte: «Jeg ønsker å vite hvordan Gud skapte verden. (..) Jeg ønsker å kjenne Hans tanker. Resten er detaljer» (Salaman: «A Talk with Einstein», 1955:370f.). «Jeg er ikke ateist», sa han (Isaacson: «Einstein», 2017:386).
Videre: «Det mest uforståelige med universet er at det er forståelig» (Einstein: «Ideas and Opinions» 1954:292), og «Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind» (Ibid.: s.46).
– Fra «Astronomien peker mot Skaperen», en kronikk av Jostein Andreassen, adjunkt og forfatter, avisen Dagen onsdag 3. februar 2021, side 17.
Jeg er i det hele tatt forbauset over hvor mange av de «store» innen dette faget som peker mot en «første årsak». Var der et «Big Bang», så var der også noe/noen som satte det hele i gang, der var en begynnelse! Her er bare noen få eksempler på hvordan dette har tvunget slike til å revurdere sine innerste tanker.
I forordet til sin bok «The Physics of Immortality», skriver kosmolog m.m. Frank J. Tipler, f. 1947, faktisk blant annet dette: «Da jeg begynte min karriere som kosmolog for rundt tyve år siden, var jeg en overbevist ateist. Jeg hadde aldri i mine villeste drømmer innbilt meg at jeg en dag skulle komme til å skrive en bok som hadde til hensikt å vise at de sentrale påstandene i den judeo-kristne teologien i virkeligheten er sanne og at disse påstandene rett og slett er slutninger ut fra fysikkens lover slik som vi forstår dem. Jeg har blitt tvunget til å trekke disse konklusjonene ut fra den ubønnhørlige logikken i min egne spesielle grein innen fysikken» (1994:IX). […]
Og Arno Penzias, Nobelprisvinner i fysikk 1978, sier utrolig nok:
«De beste data vi har [om Big Bang] er nøyaktig det jeg ville ha forutsagt dersom jeg ikke hadde noe annet å holde meg til enn de fem Mosebøkene, Salmene og Bibelen som helhet» (sitert i Malcome Browne: «Clues to the Universe’s Origin Expected», ’New York Times’, 12. mars 1978:1.)Robert Jastrow, d. 2008, en av de virkelig store i NASA og innen astronomien, sa i et intervju med «Christianity Today»: «Astronomene finner nå ut at de har malt seg inn i et hjørne fordi de har bevist, med sine egne metoder, at verden begynte plutselig i en skapelsesakt, og i denne kan du spore begynnelsen til i hver eneste stjerne, i hver planet i verdensrommet og i hvert levende vesen på jorden.
Og de har funnet ut at alt dette skjedde som et produkt av krefter som de ikke kan klare å oppdage. For at der fins hva jeg og enhver annen ville kalle overnaturlige krefter i arbeid er nå, tror jeg, et vitenskapelig bevist faktum» (6. august 1982). Liknende utsagn har han i sin bok «God and the Astronomers» (1992).
– Fra «Fins Gud? Mange biologer sier nei! Hva med astronomer og fysikere?», en kronikk av Jostein Andreassen, adjunkt og forfatter, avisen Dagen mandag 4. februar 2019, side 17.
Teksten er fra seksjonen
Religion og vitenskap
Teksten er basert på den norske oversettelsen av «Science and Religion», et foredrag William Haines, M.Div., holdt i London i juni 2010.