Home/Temaer/Religion og vitenskap/En intelligent designer eller tilfeldigheter? – 1
En intelligent designer eller tilfeldigheter? – 1 2017-02-09T08:47:56+00:00

Religion og vitenskap

Universets tilblivelse forutsetter intelligens og kreativitet

En intelligent designer eller tilfeldigheter? – 1

Big bang-teorien åpner ikke bare for en begynnelse på universet, men for en Skaper. All materie og energi samt tid og rom ble til fra Big bang. En intelligent Skaper designet startbetingelsene på en slik måte at de støttet utviklingen av kompleksitet, liv og bevissthet.

Det er ikke tilfredsstillende å tro at universet er uten mening. Mange sier at når vi betrakter universet, spesielt da det begynte, kan vi bekrefte at det ikke ble til fra ingenting, tilfeldig, og at tilfeldigheter ikke spilte noen rolle. Og jo lengre tilbake i tid vi beveger oss, nærmere til Big bang, jo mer blir vi i stand til å finne et univers som er organisert og veltilpasset.

Universets aarsak

Og vitenskapsmenn er enige i at ikke noe kommer fra ingenting. Derfor må det være en årsak til universet. Alt som begynner å eksistere, har en årsak. Universet begynte å eksistere. Derfor har universet en årsak.

Hva slags årsak er det da? Den må være immateriell, utenfor rom og tid. Det kan enten være et abstrakt objekt eller et immaterielt vesen.

Problemet med abstrakte objekter er at de ikke kan forårsake noe. Tallet 1 kan ikke forårsake noe. 1 + 1 = alltid 2, men dette har aldri fått noe til å eksistere. Hvis jeg setter 1000 kroner i banken nå og 1000 neste uke, da sier de aritmetiske lover at jeg kommer til å ha 2000 kroner i banken, men hvis jeg ikke setter noe inn, og overlater det til de aritmetiske lover å produsere penger, da vil jeg alltid være blakk.

C. S. Lewis

Den britiske akademiker og forfatter C. S. Lewis (1898-1963) forsto dette for lenge siden:

— Naturlovene produserer ingen begivenheter. De forklarer mønsteret som enhver begivenhet må følge — så sant noe får den til å skje, på samme måte som de aritmetiske lover forklarer mønsteret alle pengetransaksjoner må følge — hvis du bare klarer å skaffe deg penger. I én forstand dekker på den måten naturlovene hele spekteret innen rom og tid; i en annen forstand utelater de nettopp hele det virkelige universet — den uopphørlige strømmen av konkrete begivenheter som utgjør historien slik den utfolder seg. Det må komme fra et annet hold. Å tro at lovene er i stand til å produsere alle de konkrete historiske begivenheter, er det same å tro at du kan skape ekte penger ved å simpelthen å summere tall. For i bunn og grunn sier enhver lov: «Hvis du har A, da får du B.» Men først må du skaffe deg din A; lovene gjør det ikke for deg.  (Fra Miracles, side 93-94)

Vitenskapsmenn elsker å utvikle teorier som inkluderer matematiske lover for å beskrive naturens fenomener for å gjøre dem i stand til å komme med forutsigelser. Og de har gjort det med spektakulær suksess. Men de fleste av oss forstår antageligvis at teoriene vitenskapsfolkene har oppdaget, ikke kan skape noe som  helst, for ikke å snakke om hele universet. Likevel ser Stephen Hawking ut til å tro akkurat det. Han har foreslått i boken The Grand Design (2010) at det var fysikklovene som fikk Big Bang til å finne sted. Det store smellet, påstår Hawking var den uunngåelige konsekvens av slike lover.

Naturalisten kan i beste fall operere med «Universet» og naturlover som dypeste årsaker og ender opp med et lukket system som ikke kan gjøre rede for sin egen eksistens, ikke engang i prinsippet. Saken blir ikke bedre av at naturlover er mystiske i seg selv og bare beskriver noe som allerede eksisterer.
Ludwig Wittgenstein påpeker eksempelvis at en av vår tids største illusjoner er at naturlover fungerer som fullverdige forklaringer på naturlige fenomen. Gravitasjonskraft har ingen iboende kausal kraft eller noe lignende til en vilje. […] En naturlov uten evne til å skape.
— Fra «Den ateistiske bevisbyrden», en kronikk av Daniel Joachim Kleiven, siviløkonom-student og gründer, Vårt Land mandag 28. april 2014, side 22-23.