Home/Temaer/Religion og vitenskap/Darwinismens mange uløste problemer
Darwinismens mange uløste problemer 2017-02-09T19:32:10+00:00

Religion og vitenskap

Darwinisme er ren tro

Darwinismen — et forskningsprogram med mange uløste problemer

Her er det viktig å forstå at darwinismen ikke er en testbar teori. Derfor kan den selvsagt ikke kalles vitenskapelig. Det er umulig å teste vitenskapelig en utvikling som skal ha funnet sted over millioner av år. Dermed forstår vi at darwinismen kun er en teori man har lov til å tro på, men ikke noe mer. Guds eksistens lar seg vanskelig bevise. Det samme kan sies om Darwins lære. Den amerikanske molekylærbiologen Jonathan Wells tar dette et skritt videre og sier:

«Darwinismen er ikke en vitenskapelig teori, men en materialistisk skapelsesmyte som utgir seg for å være vitenskap. Darwinismen er først og fremst et våpen mot religion – spesielt tradisjonell kristendom.»

Darwins teorier fikk en enorm innflytelse på faget biologi, i den grad at flertallet av biologer ser på darwinismen som en vitenskapelig forklaring av utviklingen av liv her på jorden. Darwins lære er blitt en av den moderne materialismens pillarer, selv om den reduserer mennesket til en «haug med materie» og ikke noe mer enn et dyr, nedstammet fra apene.

New Scientists forside 24. jan. 2009

Vår vestlige sivilisasjon var i mange hundre år preget av et kristent verdensbilde. Gud var skaperen av universet, vår jord og av livet. Opplysningstiden og dens filosofer som Voltaire, Hume og Kant rokket ved dette bildet. De var kritiske til datidens autoriteter, stat og kirke, og mente man burde ha fornuften som basis for meninger og livssyn.  […] Opplysning — særlig om naturvitenskapen — skulle frigjøre menneskene fra dogmer og overtro. Det materialistiske syn at alt i vår virkelighet utgår fra én substans, nemlig materien, fikk sterke forkjempere. Materialismen lærer at den ikke-fysiske del av vår virkelighet slik som bevissthet, mening og tro, har sitt utgangspunkt i materien.
Da Charles Darwin kom med sin bok om artenes opprinnelse i 1859, fant hans ideer derfor lett rot i det intellektuelle etablissement som var preget av de nye tanker. Det gikk svært kort tid før Darwins tanker fikk stor utbredelse. Darwin gjorde Gud unødvendig. Han ble overflødig […]. Darwin mente at livets mangfold berodde på helt naturlige årsaker — naturlig utvalg og variasjon. Disse to årsaker ville over tid kunne endre en dyreart slik at en ny art ville oppstå. Naturlig utvalg ble ansett som en skaperkraft. Richard Dawkins gjentar stadig at naturlig utvalg er en skaperkraft. Han sier at Charles Darwin gjorde det intellektuelt mulig og intellektuelt tilfredsstillende å være ateist. Flere av de såkalte nyateister begrunner sin ateisme nettopp med evolusjonsteorien. […] Mens det ikke fantes ateistiske samfunn i vår vestlige verden før Darwin, er bildet nå endret dramatisk. Vår vestlige sivilisasjon inkludert vårt eget land, er nå så sterkt influert av ateisme at det er riktig å si at vi tilhører en post-kristen kultur. Vår samtid er gudløs. […] Personlig mener jeg at evolusjonslæren er den viktigste enkeltårsak til at Vesten har blitt ateistisk. Denne utvikling har skjedd gradvis over lang tid, slik at endringen ikke har blitt tilstrekkelig observert og blitt lagt merke til. Utviklingen har vært snikende.
Ungdom i dag vokser opp i en sekulær kultur hvor et gudsbegrep oppleves som irrelevant. Gud er ikke skaper av livet lærer de på skolen.
— Fra «Vår post-kristne samtid», en kronikk av Kjell J. Tveter, professor emeritus, avisen Dagen onsdag 4. desember 2013, side 31.

Vi må forstå at selv om det er blitt gjort en enorm mengde med fossilfunn, bekrefter disse på ingen måte at det har funnet sted en gradvis utvikling mellom artene, slik darwinismen hevder. Tvert imot viser den kambriske eksplosjon at det plutselig dukket opp et stort antall nye komplekse organismer i en relativt kort periode mellom 543 og 530 millioner år siden. I tiden før det, i ediacara, fantes det kun meget enkle organismer, for det meste encellede. Alle de større dyregruppene (phyla) dukket opp i kambrium.

Et annet stort problem for darwinismen er det manglende mellomledd. Darwins lære er ute av stand til å forklare diskontinuiteten man finner mellom artene. Evolusjonen skal ha funnet sted basert på ørsmå mutasjoner, altså på en kontinuerlig måte. Men i virkelighetens verden finner man ingen slik kontinuitet. Fossilene støtter ikke Darwins tese. De viser tvert imot at mange arter oppsto plutselig. Man har ikke funnet noe spor av den progressive evolusjon Darwin forfektet.

Tilfeldige endringer fører til degenerasjon (korrupsjon). Det er vanskelig å se hvordan det fører til økt kompleksitet. Alle områder av vitenskapen har uløste problemer. Darwinismen er først og fremst et forskningsprogram.

Les videre