Home/Temaer/Leve for andre/I det praktiske liv
I det praktiske liv 2017-03-30T00:47:54+00:00

Familieforbundet for Verdensfred og Enhet

Kjernen i Sun Myung Moons budskap

Leve for andre

I det praktiske liv

gartnersykepleierDette er de lysende eksemplene vi inspireres av, men det er ikke alle som kan gjøre det samme som de gjorde. Vi må likevel finne ut hvordan vi kan bruke deres eksempel i vår hverdag. Hvis vi ikke engasjerer oss i noe utenfor oss selv og har en oppgave utenfor vår egen sfære, vil vi ganske enkelt bli isolerte og ulykkelige.

Du er sammen med folk når du er med på dugnad. Du er i aktivitet. Du gir noe og gjør noe for andre Du lærer kanskje noe nytt. Dette gjelder stort sett uansett innhold i dugnaden, om det er rydding i borettslaget, loppemarked i korpset, oppussing av eldresenteret eller søppelplukking for fotballklubben.
Flaks da for den som har dugnadsånden i behold at forskere har funnet at det er nettopp disse forholdene som gir hverdagslykke og god psykisk helse. Den britiske tenketanken «The new economics foundation» har funnet frem til «five ways for wellbeing», der den har identifisert hva det er som gjør at folk opplever velvære og lykke: Knytte bånd med andre. Være aktiv. Fortsette å lære. Gi og gjør noe for andre. Vær oppmerksom. Dette er ofte til stede når man deltar på dugnad […] I en tysk undersøkelse ble en gruppe mennesker fulgt over et par uker. Noen drev med dugnad og frivillig arbeid, andre gjorde det ikke. Det viste seg at de som hadde brukt noe av dagen til dugnadsarbeid eller frivillig arbeid var gladere og mer fornøyd da de gikk og la seg enn dem som ikke hadde deltatt i slikt arbeid.
Fra «Dugnad for helsen», et debattinnlegg av Marianne Røiseland, generalsekretær Rådet for psykisk helse, Aftenposten, aftenutgaven tirsdag 7. juni 2011, side 25.

For de fleste mennesker er jo yrkeslivet eller det daglige arbeid en måte vi kan leve for andre mennesker på. Det er vår kontaktflate til verden rundt oss og måten vi kan vise hvem vi er på. Hvis vi tar det å leve for andre høytidelig, vil vi ikke bare utføre vårt arbeid som ren rutine i den hensikt å hente mest mulig penger ut av det, men forsøke å bidra med noe til verden gjennom det. Sånn er det mange mennesker som tenker. Hvis jeg er gartner, kan jeg gjøre noe for andre ved å dyrke frem de aller vakreste blomstene som finnes, og som jeg kan bruke til å glede andre mennesker med.  Er jeg sykepleier, kan jeg gjøre veldig mye for andre ved å pleie dem, gi dem håp og trøst og sørge for at de blir friske så fort som mulig. Mulighetene er uendelige.

Halvparten av de spurte innrømmer å ha sneket seg unna dugnad én eller flere ganger, ifølge en undersøkelse som Ipsos MMI har gjort for Dagbladet.
53 prosent av de spurte svarer dette. 33 prosent av dem innrømmer å ha unnlatt å delta på dugnad flere ganger. 20 prosent av dem sier de har sneket seg unna dugnad minst én gang.
Undersøkelsen viser at 85 prosent av alle spurte irriterer seg over snylting og at 77 prosent kjenner noen som har skulket dugnad. Undersøkelsens resultat bekreftes av Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning, Han har undersøkt den norske dugnadstradisjonen. Det er mer snylting nå enn før, mener han.
— Alle slike systemer har gratispassasjerer. Det er en del som er overbærende og sier at de som skulker dugnaden kan komme tilbake året etter, men mange opplever nok at dette truer hele dugnadskulturen og blir en stor belastning for de som blir sittende igjen med alt arbeidet, sier Lorentzen. […] Forskeren mener det å snike seg unna dugnad er en sviktende fellesskapsfølelse, og han sammenligner det med folk som snylter på trygd og skatt.
Fra «Halvparten sniker seg unna dugnad», en NTB-artikkel i avisen Dagen torsdag 18. juli 2013, side 8.
For noen år siden het det at frivillig arbeid og dugnadsinnsats var på vei ut. Borettslag og foreninger hyrer inn profesjonelle fordi høyere levestandard og knapphet på tid gjør at folk ikke stiller opp.
En riktigere beskrivelse er at feltet er i endring, engasjementet styres inn i andre kanaler. Tyngre, rutinepregede oppgaver som krever at man forplikter seg over tid, er det vanskelig å rekruttere til. Frivillig innsats knyttet til egne barn og deres fritidsaktiviteter er derimot på vei opp, fremgår det av en rapport fra Senter for forskning og sivilsamfunn og frivillig innsats. Foreldre vet at den lokale idrettsforeningen klapper sammen uten deres innsats.
Den solidariske, pliktstyrte motivasjonen har tapt terreng de siste tiårene, mener sosiologen Håkon Lorentzen som har forsket mye på frivillighet. Den er gradvis erstattet av motivasjon som er koblet til den enkeltes livsplan og oppfatninger av hva som er et meningsfylt liv.
På den annen side lar folk seg lett tenne under store katastrofer. Veien fra følelse til handling er kort når bilder av mennesker i nød ruller over skjermene […]. Men hvordan videreutvikle dugnadsentusiasmen etter at de sterke, emosjonelle blaffene har lagt seg?
Ett svar er å peke på at frivillig innsats gir mye tilbake.
Fra «Dugnaden begynner nå», en kronikk av Per Anders Madsen, redaktør, Aftenposten torsdag 24. desember 2015, seksjon 2, side 3.

Les videre

Srlve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 6. desember 2009.