Du får noe igjen
I den interessante artikkelen «Den opplyste egeninteressen», publisert på Minervanett, beskriver Mathilde Fasting fra Civita hvordan franske moralfilosofer på 1700-tallet undersøkte sammenhengen mellom menneskelig motivasjon og lykke. Hun vektlegger filosofen Pierre Nicoles arbeid og ser særlig på hvordan han knytter spørsmålet om lykke til menneskets egeninteresse. Han mente at den enkelte ville bli lykkelig av å følge sin egeninteresse og at samfunnet som helhet da også ville fungere optimalt. Sånn sett var Nicole den første som introduserte begrepet opplyst egeninteresse til fellesskapets nytte.
Pierre Nicole tilhørte den katolske retningen jansenismen, som var skeptiske til om handlinger i det hele tatt kunne være motivert av nestekjærlighet (altruisme). De mente at menneskelige handlinger kunne gi inntrykk av å være inspirert av nestekjærlighet, men det var alltid egen lykke og nytelse som var den underliggende motivasjonen. Historisk hadde egeninteressen frem til Nicoles tid blitt sett på som noe negativt, mens han konkluderer med at vi heller burde søke å temme og gjøre denne egeninteressen mer opplyst. Egeninteressen tilført fornuft (opplyst egeninteresse) erstattet dermed, etter hans syn, i stor grad nestekjærligheten.
Problemet med dette synet er at det synes å undergrave betydningen av å gjøre noe for andre. […] For hvordan kan vi forklare at noen velger å risikere […] sitt eget liv for å redde andre? Handler det om å være motivert av egeninteresse? Neppe.
— Fra «Egeninteresse eller nestekjærlighet?», en kronikk av Truls Liland, konstituert administrerende direktør i Verdibanken, avisen Dagen lørdag 17. august 2013, side 3.
Mange spør likevel: «Hva får jeg igjen ved å leve for andre mennesker?» Først og fremst får vi andre menneskers sympati og respekt og dermed deres beskyttelse. Alle respekterer en person som lever for andre, men ingen respekterer en person som lever bare for seg selv. Det ligger i vår natur å tenke slik fordi selve universet fungerer på denne måten. Det vi gir ut, kommer tilbake på en eller annen måte.
Den nederlandske samfunnsforskeren Ruul Veenhoven mener ifølge forskning.no at det er sterk sammenheng mellom lykke på den ene siden og det å arbeide som frivillig på den andre. I samfunn hvor frivillig arbeid er vanlig, er den gjennomsnittlige borger lykkeligere enn i andre samfunn, selv om hun eller han ikke selv er aktiv som frivillig.
Også på individnivå er lykke og frivillig arbeid knyttet til hverandre. Men hva er årsakssammenhegen? Får folk det bedre av å arbeide som frivillige? Eller er mennesker som i utgangspunktet har det bra, mer tilbøyelige til å bruke tiden sin på andre?
Det går begge veier, ifølge Veenhoven. Frivillig arbeid utvikler evner som kommer godt med i helt andre sammenhenger. Sosial kompetanse øker. Mestringsfølelse styrkes.
— Fra «Dugnaden begynner nå», en kronikk av Per Anders Madsen, redaktør, Aftenposten torsdag 24. desember 2015, seksjon 2, side 3.
Ingen ting og heller intet menneske eksisterer bare for sin egen del, men for noe annet eller for noen andre. Verden er vevd sammen i slike gjensidige avhengighetsforhold. Også Gud har helt sikkert stor sympati med dem som ikke lar seg selv, men andre komme i første rekke, og som sørger for andre menneskers velvære, selv om det ofte kan være vanskelig og til og med farlig. Og når vi har Gud med oss, da er vi i flertall, samtidig som vår fremtid er sikret.
Men det er klart vi har et ansvar for å ta vare på oss selv også. Uten å sørge for oss selv kan vi ikke ta oss av andre mennesker, men det må være en harmoni mellom disse to målsettingene.
Til og med materiell velstand kan komme til dem som sørger for andre mennesker først. Vi kan se dette klart i næringslivet. En bedrift som ikke først og fremst tar seg av kundene, er det ingen som vil handle med, og bedriften vil gå dårlig. En bedrift der de ansatte bare er opptatt av sin egen lønn og sine egne arbeidsforhold, er dømt til å mislykkes – noe vi ser eksempler på hver dag hvis vi følger med i det som skjer i næringslivet.
Teksten er fra seksjonen
Leve for andre
Kjernen i Fader og Moder Moons budskap
Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 6. desember 2009.