Home/Temaer/Gud/Utviklingen av gudsbegrepet
Utviklingen av gudsbegrepet 2017-01-30T22:02:20+00:00

Gud

Utviklingen av gudsbegrepet

En streng Herre
Selv om Det gamle testamente også nevner Gud som vår Far, beskrives han der ofte som en streng og straffende Herre. Han straffet f.eks. israelsfolket da de ikke adlød Moses. Også Koranen forklarer hvordan Gud (Allah) straffer dem hardt som er vantro, forkaster troen eller ikke adlyder ham. Her er et eksempel fra Koranen (fra Surah Annisaa): «De som fornekter Våre tegn, vil Vi snart la tre inn i Ilden. Hver gang deres hud er avbrent, vil Vi bytte den med ny hud, så de kan få smake straffen. Gud er Allmektig, Vis.» [Koranen 4:56]

Bortkomen sonVår himmelske Far
Det er imidlertid viktig å sette bildet som males av Gud, inn i en historisk ramme. Som det bekreftes allerede i Det gamle testamente er vi skapt som Guds barn: «Har vi ikke alle samme far, den ene Gud som har skapt oss?» (Malaki 2,10) Jødedom og kristendom legger vekt på dette. I islam nevnes det vel bare i Baihaqi-hadithen: «Anas og Abdullah rapporterte at Guds Budbringer sa,  Alle [menneskelige] skapninger er Guds barn, og de Gud  holder mest av, er de som  er vennlige mot hans barn.»Baha’i-troen sier: «Gud er alles far; der finnes ikke ett eneste unntak fra denne regelen.» (Fra Abdu’l-Bahá;  the Promulgation of Universal Peace 266-267) Og sikhismen: «Du er Far, Mor, Venn, Bror. Med deg som hjelper alle steder, hva har jeg å frykte?» (Adi Granth, Majh M.5, s.103) Og hinduismen: «Jeg er verdens Far og Mor.» (Bhagavad Gita 9.17)

Fra Far til streng Herre
Selv om Gud skapte de første to mennesker som sine barn, falt de, slik at de mistet sitt nære forhold til Gud. De fulgte i stedet den opprørske engelen Lucifer og ble manipulert og dominert av ham. Dr. Moon bruker uttrykket «en tjeners tjener» for å beskrive menneskets status etter syndefallet. Tjeneren de tjente, var selvsagt erkeengelen Lucifer, skapt som Guds tjener. Derfor måtte mennesket gå gjennom en lang frelsesprosess for igjen å bli Guds barn. Selv om menneskene ble skapt som Guds barn, førte en annen «far» dem på avveier, bort fra Gud. Derfor sa Jesus i Joh 8,44-47: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. […] Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

I den tusener og tusener av år lange frelsesprosessen måtte det falne menneske først komme opp på stadiet som Guds tjenere og få et herre-tjener-forhold til ham. Og gudsbegrepet ble deretter. Det Det gamle testamente beskriver, er et uttrykk for dette stadiet.

Guds «adoptivbarn»
Jesus kom som Guds sønn, den andre Adam, for å vise vei slik at alle kunne bli Guds barn. Derfor ble han nettopp født uten tilknytning til arvesynden og befridd fra byrden fra den adamske arvelinjen. Jesus ble imidlertid drept før han kunne stifte en ny arvelinje, som tilhørte Gud og hadde sin opprinnelse i Guds enbårne sønn. Derfor ble det ikke mulig for andre å bli kvitt sin tilhørighet til arvelinjen som stammet fra den falne Adam og Eva. Gjennom Jesus blir man likevel frelst åndelig, i sitt hjerte. Man blir dermed det man kan kalle Guds «adoptivbarn». Det betyr at man er født i en arvelinje som ikke tilhører Gud, men ved hjelp av Jesus, Guds syndfrie sønn, blir man «adoptert» av Gud. Paulus beskriver dette i sitt brev til romerne: «Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn» (Rom 8,15-16). Paulus sier også om samme tema: «Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» (Rom 7,24)

Derfor har kristne slitt med dette problemet opp gjennom tidene. Som «adoptivbarn» har man ikke forstått Gud, ens Far i himmelen. For mange troende har Gud vært et mysterium. Gud er blitt redusert til en skikkelse man ba om hjelp når man fikk problemer. Mange har klandret Gud når de ble ofre for ondskap. De var ute av stand til å finne løsningen på Det ondes problem.

En Gud befridd av sine sanne sønner og døtre
En sentral del av dr. Moons lære er at han er i stand til å fjerne arvesynden fra en, dvs. ens tilhørighet til arvelinjen som ble et resultat av Lucifers opprør mot Gud. Dermed blir døren åpnet for å få et dypere forhold til Gud enn hva som har vært mulig til nå. Sun Myung Moon lærer at vi må utvikle et dypt forhold til Gud på hjerteplan, der vi forstår Gud og hva han føler, tenker og vil. Det er da vi blir det menneskene opprinnelig skulle ha vært – Guds sanne sønner og døtre. Det er det vi er skapt for å være. En sann sønn eller datter investerer seg for å hjelpe sin Far/Mor, Gud, og tar på seg noe av den tunge byrden Gud har måttet bære i tusener av år, på samme måte som en sønn eller datter som virkelig elsker sine foreldre, bærer byrden for sin aldrende far eller mor. Derfor blir ifølge dr. Moon himmelriket ikke opprettet før vi mennesker lærer oss å ikke bare befri menneskeheten fra det onde, men å befri Gud fra hans/hennes store sorg og lidelser. Målet for en sann sønn og datter er en befridd Gud.

Les videre