////Gud og tusen andre ting – 3
Gud og tusen andre ting – 3 2017-01-30T23:12:32+00:00

Gud

Guds eksistens får implikasjoner

Gud og tusen andre ting – 3

Det er bare når alle har samme sentrum, vi kan leve i fred og harmoni sammen. Hvis alle hele tiden trekker i forskjellige retninger, oppstår det nødvendigvis konflikter.

Samtidig er det viktig å ta vare på hver enkelt brikke som utgjør fellesskapet. Gud elsker alle. Derfor er også vi ment å gjøre det. Og det er et fellesskap som bryr seg, vi mest av alt ønsker oss. Det er det vi gjerne vil tilhøre og bidra til.

Av den grunn er familien så viktig for Gud. Et av de aller viktigste idealene for Gud er familier fulle av kjærlighet og omsorg. Som regel føler man en større tilhørighet til sin familie enn til sitt land. Det er i familien man har de nærmeste og sterkeste bånd i livet. Og hvis familien fungerer, da fungerer også samfunn og nasjon. Men hvis familiene går i oppløsning, da får samfunn og nasjon atferdsproblemer blant de unge, økt kriminalitet, mer vold og et voksende stoff- eller alkoholmisbruk. Gud er kilden til kjærlighet. Det er basert på kjærlighetsforholdene innen familien Gud ønsker å være til stede midt blant oss. Han ønsker å glede seg over kjærligheten mellom foreldre og barn, mellom mann og kone og mellom søsken.

Om Gud eksisterer eller ikke, får også implikasjoner for ens sexliv. Mann-kone-forholdet er den sentrale relasjon i en familie. Fungerer det forholdet bra, fungerer som regel hele familien bra. Men for at ekteskapet skal fungere, må man være trofast mot hverandre. Lever man etter en fri sex-filosofi og har mange sex-partnere, er det store sjanser for at man ikke blir i stand til å få et ekteskap som fungerer.

Eksisterer Gud, betyr det at livet vi lever her på jorden, får implikasjoner for evigheten. Det vi gjør, har med andre ord evige konsekvenser. Man kan da ikke ture fram som man selv vil, og bare være opptatt av sine egne interesser. Gud er mer opptatt av andre enn seg selv og vil at også vi er det. Et materialistisk verdenssyn derimot blir lett et frikort til å karre til seg alt man bare kan, leve i sus og dus og selv ha det så gøy og fint man bare kan mens man lever, uten å bry seg om alle dem som lider i verden. Tankegangen er: «Hver får passe på seg. Man får som man fortjener. Jeg har mitt liv å leve. Jeg har mer enn nok med mitt. Det er ikke min feil at jeg har fått litt ekstra i livet. Hvorfor skal  jeg dele med andre. De får greie seg selv.» Materialisme fører til individualisme. Et liv med Gud og hans prinsipper i sentrum fører til fellesskapsfølelse og samhold.

Nietzsche[For Nietzsche] påvirker [Gud] alt, og dersom han uteblir, vil mye annet også utebli, og det ville få drastiske konsekvenser. Nietzsches kommentarer kan i hovedsak knyttes til begrepene moral og sannhet.
Fornemmelsen av moralsk fakta i vårt daglige liv er gjemt i ordet «bør», sier Nietzsche. Når han sier at han bør gå til sin sønns baseballkamp, mener han ikke at han ønsker å gå dit. Han mener at det er noe som tvinger han til å gå på kampen, selv om han heller ville ha gått på en bar og tatt en drink. Begrepet «bør» er knyttet til en ytre følelse av tvang. Det er som om noe utenfra gjør at jeg må oppføre meg på en bestemt måte. En kan si dette på en annen måte. Nietzsche mener som mange andre at slaveri er galt. Men med det mener han ikke at han — personlig — misliker slaveri; han mener at slaveri bør forbys universelt. Den underliggende karakter av det moralske språket innbefatter noe eksternt og universelt. […] Religionens store fordel er at eksterne og universelle aspekter ved moral blir forklart: Gud forklarer mysteriet «bør» som presses ned i våre liv, og Gud forklarer den universelle natur til de moralske fordringene. Da Gud er utenfor verden, kan Gud være både ekstern og samtidig skape universelle fordringer. […] Nietzsche mener at konsekvensen av «Gud er død»-hypotesen berører alt og er dramatisk. Det er som et bilde hvor hele horisonten forsvinner. Et hvert fast punkt er borte. Vi har tatt livet av Gud, men vi har ikke våget å se konsekvensene i øynene.
— Fra «Ateistenes bevis for Guds ikke-eksistens», en kommentar av Ingolf Kanestrøm, professor emeritus i geofysikk ved Universitetet i Oslo, avisen Dagen tirsdag 16. juli 2013, side 14-15.
[…] passer det godt med Guds eksistens hvis man tror det finnes objektive moralske verdier, for eksempel at alle mennesker er like mye verdt, mens det er vanskelig å begrunne dette uten å henvise til Gud.
Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet og forfatter, sammen med Bjørn Are Davidsen, av den nye boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og imot», Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.