Home/Temaer/Gud/Gud og tusen andre ting – 1/Gud og tusen andre ting – 2
Gud og tusen andre ting – 2 2017-01-30T23:02:41+00:00

Gud

Guds eksistens får implikasjoner

Gud og tusen andre ting – 2

Forstår vi Gud og prinsippene han skapte etter, begynner vi samtidig å forstå det opprinnelige idealet Gud ønsket å realisere da han skapte universet og mennesket. Det idealet er nøkkelen til å gjøre livet meningsfylt og finne en varig lykke.

Og jo mer vi forstår Gud, jo mer meningsfylt blir alt. Et lite barn har vansker med å skjønne hva livet dreier seg om. Etter hvert som barnet vokser opp og modnes, begynner det å forstå hvordan foreldrene tenker. Etter hvert som vi modnes åndelig, begynner vi å forstå hvordan Gud tenker og føler.

Ettersom Gud er én, er det nettopp en forståelse av Gud som gjør virkeligheten til et eneste stort hele, der alt og alle er knyttet til hverandre som deler av et stort fellesskap. På den måten er alt og alle ment å tjene den store helhetens hensikt. Selvsagt har vi alle våre individuelle mål og velger å gjøre vidt forskjellige ting i livet. Likevel er vi alle del av et stort fellesskap, som også Gud er en viktig del av. Det er Gud som må være sentrum i et slikt stort fellesskap.

Hvilke ledere velger vi å lytte til, for eksempel? Velger vi de som innbyr til konflikt og splittelse, eller våger vi å følge dem som søker kontakt og forsoning?
Erkebiskop Desmond Tutu tilhører sistnevnte gruppe. Gjennom sin seneste bok Gud er ikke Kristen — og andre provokasjoner, oppfordrer han oss til å lete etter det som forener — ikke det som skiller.
Hans påstand er at geografien i stor grad bestemmer hva slags tro vi får. Tutu oppfordrer oss derfor til å lære av hverandre uten å påstå at vi alene innehar sannheten, eller at det er vi som eier den ene sanne Gud.
Når vi leser de klassiske religiøse skriftene og ser på tradisjonene med bønn, meditasjon og mystisisme, finner vi dessuten store fellestrekk. I stedet for å gi etter for kreftene som skiller oss, la oss feire det som forener oss, skriver den tidligere erkebiskopen og mottager av Nobels fredspris. […] Så kanskje kan vi våge å tenke sammen med Desmond Tutu — våge hans fellesmenneskelige utgangspunkt — at Gud ikke er kristen.
Og at vi mennesker er brødre og søstre.
Fra «Gud er ikke kristen», en kronikk av Kathrine Aspaas, journalist og siviløkonom, Aftenposten søndag 30. juni 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 2-3.
— Er din Gud også min Gud?
— Ja, alles Gud. Muslimenes Gud, jødenes Gud, hinduenes Gud… Gud er et så kolossalt begrep, et vesen av slike dimensjoner at én fremstilling av dette vesenet bare så vidt kan nærme seg en idé om hva det dreier seg om. Legger du sammen alt som finnes av seriøse gudsforestillinger, begynner det kanskje å oppstå et slags sannferdig bilde, og selv da er det langt, langt igjen.
— I så fall er du, som du sier, en ganske uortodoks kristen?
— Det er jeg utvilsomt. Min egen idé om det guddommelige harmonerer best med det kristne verdensbildet, men det betyr ikke at andre religioner ikke er like mye verdt. Jeg slutter meg til det William Blake i sin tid sa: «All Religions are One.» Arten av religion eller konfesjon er til en viss grad kulturbetinget. Det guddommelige gir seg forskjellige nedslag i ulike kulturer, for det guddommelige filtreres alltid gjennom det menneskelige. Det fører til at ulike kulturer vektlegger ulike aspekter ved det guddommelige. Alt i alt tror jeg at det dreier seg om den samme guden i alle religioner av betydning.
— Hinduene har et bilde av livet på jorden som et fjell, og de ulike religionene er stier opp langs dette fjellet. Alle går forskjellige veier, noen går omveier, men alle kommer på ulikt vis opp til toppen, til Gud. Kan du gjenkjenne et slikt bilde?
— Ja, det er et vakkert bilde, og veldig presist. Det er på mange måter slik jeg tenker på det.
— Fra «Veien til Gud», en større artikkel der Alf van der Hagen intervjuer Henning Hagerup, norsk forfatter og oversetter, Klassekampen tirsdag 24. desember 2013, side 20-25.