Gud

Guds eksistens får implikasjoner

Grunnen til ateisme – 2

En holdning der man for all del ikke vil ha noen autoritet over seg, minner sterkt om det opprinnelige opprøret mot Gud, da Lucifer bestemte seg for å gå sine egne veier til tross for at han var Guds tjener, ja til og med en erkeengel som bare hadde Gud over seg. Lucifer visste jo utmerket godt at Gud eksisterte, men han ville selv bli som Gud, den øverste. Jesaja 14,12-14 sier:

Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! (King James-versjonen sier: How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning!) Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag. Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.»

Dette minner om hybris (overmot eller hovmod på norsk), et konsept fra klassisk gresk mytologi. Begrepet ble opprinnelig brukt om handlinger som utfordrer den gudegitte verdensorden, f.eks. i legenden om Prometheus og i historien om Pandoras krukke (eske).

Lucifer fikk i hvert fall mange engler med seg. De klarte å dominere og manipulere menneskeslekten, som vokste fram her på jorden. Lucifer og de falne englene var selvsagt ikke ateister, men de greide å få menneskene til å tro at Gud ikke eksisterte. På den måten kunne djevelen og hans mange støttespillere beholde makten og holde menneskene langt unna Gud og hans frigjørende prinsipper, slik at vi mennesker aldri skulle greie å realisere hensikten vi ble skapt for, nemlig å bli gode forvaltere av jorden og til og med bli i stand til å styre engleverden. Engler er nemlig skapt som Guds tjenere, men vi ble skapt som Guds sønner og døtre, arvingene til alt Gud skapte for oss.

Det ser dessverre ut til at vi mennesker har arvet Lucifers opprørske natur og vil gå våre egne veier. Dette er faktisk en av hovedgrunnene til ateismens sterke posisjon i samfunnet.