Gud

Guds eksistens får implikasjoner

Grunnen til ateisme

Mennesket ble skapt med åndelige sanser, slik at de første mennesker kunne sanse Gud og den åndelige verden. Ifølge Bibelen kommuniserte de med Gud og engleverden. Den åndelige dimensjon var med andre ord like virkelig som den fysiske.

Fordi det onde tok over verden, mistet imidlertid mennesket evnen til å sanse det åndelige. Og det var da ateisme oppsto.

Men selv i kulturer som hadde fint lite med Gud å gjøre, har folk til alle tider hatt åndelige opplevelser. Og etter hvert som det oppsto høyere religioner, begynte folk å finne tilbake til Gud.

I dag hevder ateister at religion er overtro og noe vi ikke trenger. De påstår at utviklingslæren og naturvitenskap har «bevist» at Gud ikke finnes.

Et viktig argument mot Gud for mange ateister er Det ondes problem, at all ondskapen i verden beviser at det umulig kan eksistere en kjærlig og allmektig Gud. Hvis Gud elsker oss mennesker og har all den makt han trenger til å avskaffe ondskapen, hvorfor gjør han det ikke da? En slik tenking tar imidlertid ikke mennesket med i regningen, mennesket som forvalter av skaperverket og utstyrt med fri vilje.

Den franske matematiker, fysiker og filosof Blaise Pascal (1623-1662) sa:

«Menneskene forakter religionen. De hater den og frykter den skal være sann.» – Fra «Pensées sur la religion» (1670)

Og der var Pascal inne på noe viktig. Ingen vet at Gud ikke eksisterer. Man bare antar det. Eller vil ikke tro det. Naturvitenskap kan ikke bevise at Gud ikke eksisterer. Naturvitenskap tar nemlig bare for seg den fysiske verden. Og darwinismen beviser heller ikke at Gud ikke finnes. Darwins lære er en hypotese om at det har skjedd en utvikling i den biologiske verden, og at utviklingen har skjedd av seg selv, ikke fordi Gud ville det. Dette er en påstand lik enhver annen påstand.

Det er interessant å se på hva som gjør folk til ateister. Den norske pedagog og skribent Jon Kvalbein skriver at enkelte ateister vil ha frihet til å leve som de selv vil, uten noen autoritet over seg. De innser at hvis Gud er til og har skapt mennesket med mål og mening, da finnes det en høyere hensikt med livet. Men mange vil ikke underkaste seg en slik gudgitt hensikt med livet.

I den samme artikkelen skriver Kvalbein om et par ateister som selv forklarer hvorfor de er imot Gud:

Den ateistiske filosofen Aldous Huxley (1894-1963) skriver i sin bok «Ends and Means» (London 1941): «Jeg hadde motiver for å ønske at tilværelsen ikke hadde noen mening. Derfor antok jeg at den ikke hadde noen mening, og var i stand til uten vansker å finne tilfredsstillende grunner for denne antagelsen ….. Den filosofen som ikke finner noen mening med tilværelsen, er ikke bare opptatt av et rent metafysisk problem. Han er også opptatt av å bevise at det ikke finnes noen gyldig grunn til at han personlig ikke skal kunne gjøre det han ønsker å gjøre.»

“The Faith of Christopher Hitchens,” av Larry Alex Taunton. Foto med vennlig tillatelse fra Fixed Point Foundation.

Christopher Hitchens (1949-2011) er en av vår tids mest kjente ateister. Larry Alex Taunton har nettopp utgitt boka «The Faith of Christopher Hitchens. The Restless Soul of the World’s Most Notorious Atheist» (2016). Taunton skildrer en person som ikke ville underlegge seg noen autoriteter, verken Gud eller mennesker. Som 15-åring bestemte Hitchens seg for å hate Gud og krige mot ham. Fra den tiden samlet han på argumenter imot Gud og trente seg opp til å bli en fryktet debattant. En av hans bøker er «God Is Not Great: How Religion Poisons Everything» (2009).
Legg merke til at både Huxley og Hitchens hadde et felles grunnleggende motiv. De ville ha frihet til å leve som de selv ønsket. Derfor tålte de ingen autoritet over seg.
– Fra «Når selvbestemmelse fører til ateisme», et debattinnlegg av Jon Kvalbein, pedagog og skribent, avisen Dagen mandag 29. august 2016, side 16.

 

Les videre