Home/Temaer/Gud/Forskjellige gudsbegreper – 1
Forskjellige gudsbegreper – 1 2017-01-30T21:39:56+00:00

Gud

Forskjellige gudsbegreper 1

Skaperen
SkyhjerteI jødedom, kristendom og islam ser man på Gud som vesenet som skapte og styrer himmelen og jorden, dvs. både den åndelige og den fysiske verden. Kreasjonisme og intelligent design-teori er selvsagt basert på et slikt syn på Gud.

Et av de grunnleggende spørsmål vi mennesker kan stille oss, er: Hvorfor eksisterer noe fremfor ingenting — hvor kommer alt fra? Da kommer vi inn på universets eksistens. I 1916 publiserte Albert Einstein sin generelle relativitetsteori. Denne teorien sier at universet har en begynnelse. Før denne begynnelse — som går under navnet Big Bang — fantes ingenting, verken tid, rom eller materie.
Da er det to muligheter: Enten er universet skapt — eller det har oppstått ved tilfeldighet. Undersøkelser viser at det er en lang rekke særdeles usannsynlige forhold som måtte finne sted ved universets begynnelse. Dette kalles «the fine-tuning of the universe» — universets fininnstilling. Likeledes er det en rekke betingelser som måtte oppfylles for at universet kunne gi muligheter for liv.
Sannsynligheten for at tilfeldighet kan forklare disse forhold er så liten at det kan vi trygt se bort fra. Disse forhold ved universet nærmest skriker ut design — at de må bero på intelligent aktivitet. Men det aksepterer ikke ateister. De har innført begrepet multivers, at det altså skulle foreligge mange univers. Multivers kan aldri bli gjenstand for vitenskapelige undersøkelser, og er derfor science fiction. Dessuten krever multivers både en begynnelse og «fine-tuning». Ateistiske vitenskapsmenn mener også at dette «ingenting» før Big Bang ikke var «ingenting», men måtte inneholde noe. Dette noe kan være kvante-energifluktuasjoner. Det skrives faktisk bøker om dette «ingenting». Men selv om det er vitenskapsmenn som skriver slike bøker, er ikke dette vitenskap — men bare personlige forsøk på å unngå en Skaper.
— Fra «Umulig å være ateist», et debattinnlegg av Kjell J. Tveter, professor i medisin, avisen Dagen mandag 19. august 2013, side 18.

Det nye testamente hevder at alt er blitt til basert på Ordet (Logos på gresk): «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3). Mange kristne tolker Ordet som Jesus. Dr. Moon forklarer Ordet som Guds idé om det fullkomne menneske. Ordet skulle ha blitt menneske (se Joh 1,14) allerede gjennom Adam. Adam skulle ha blitt et fullkomment modent menneske som en inkarnasjon av Gud. På grunn av syndefallet skjedde imidlertid ikke det. Derfor sendte Gud Jesus som en ny Adam, slik at Ordet ble menneske gjennom Jesus.

At alt er blitt til basert på Ordet, betyr at Gud skapte universet slik at det skulle være ideelt for oss mennesker. Skaperverket eksisterer med andre ord for mennesket. Les mer om dette på siden Det antropiske prinsipp. Gud hadde en plan med sitt skaperverk. Mennesket var det sentrale i planen. Mennesket var ment å være prikken over i’en, selve kronen på verket.

Derfor skapte Gud mennesket i sitt bilde, med en ånd som kan ha et nært forhold til Gud på samme måte som barn kan ha et nært forhold til sine foreldre. Jesus er et eksempel på dette. Menneskets ånd er derfor skapt for å være opptatt av det samme som Gud er opptatt av – kjærlighet, fred, harmoni, kreativitet, enhet, glede, sannhet. Vi er alle ment å utvikle en slik ånd.

Materialister som darwinister tror at mennesket bare er et høytstående dyr. Det er riktig at menneskekroppen ikke er så forskjellig fra dyrene. Vi deler f.eks. 99 % av våre gener med sjimpansene. Vi har de samme instinkter som dyrene og mange av de samme fysiske behovene. Det som skiller mennesket fra dyrene, det vi har, men ikke de, er ånden. Mennesket har en evig ånd, som er i stand til å komponere symfonier, lage filmer, utvikle omgivelsene, skape avansert teknologi og forstå kompliserte matematiske formler.

Les videre