Home/Temaer/Gud/En Skaper – overtro eller realitet?
En Skaper – overtro eller realitet? 2017-06-25T15:32:22+00:00

En skaper – overtro eller realitet?

Nytt lys på gudsbegrepet

Hva er utgangspunktet? Hvilke gitte forutsetninger har vi på vår livsreise? Dette er viktig. En god start er nemlig halvveis fullført reise. Er det et universelt utgangspunkt som gjelder alle mennesker? Hvor kommer vi fra? Hva er begynnelsen?

Alt har et utgangspunkt. Alt har en opprinnelse.

0 x 2 = 0. Du kan gange 0 med en milliard, og det blir fortsatt 0. Ikke noe kan bli til fra ingenting.

Uten å kjenne opprinnelsen vet vi ikke hva som er hensikten med livet. Folk velger selvsagt mange forskjellige livsløp, men det finnes en høyere hensikt for oss alle. Og det er ikke det skapte som bestemmer hensikten med livet, men Skaperen. En kulepenn er for eksempel designet av noen for å være et skriveredskap.

Vitenskapen tidfester begynnelsen til en begivenhet som inntraff for 13,7 milliarder år siden – Big Bang. I en artikkel i National Geographic med overskriften «Svart hull utforskes av astronomer» skrev 17. mars 2014 journalisten Michael Finkel: «Ingen har noen gang sett et svart hull, og ingen kommer noensinnne til å få se det. Det er ikke noe å se. Det er bare en tomt sted i rommet – en hel masse ingenting, slik fysikerne gjerne uttrykker det. Tilstedeværelsen av et hull blir utledet av effekten det har på omgivelsene.»

Og det er nettopp ved å studere våre omgivelser, universet vi lever i, at vitenskapsmenn  i dag har kommet fram til at universet må ha hatt en begynnelse. Den begynnelsen kaller de Big Bang.

«Før» Big Bang eksisterte konseptet, idéen. Når vi skal lage noe, har vi en idé, en tanke levende for oss i vårt sinn. Idéen er en realitet.

Den japanske vitenskapsmannen Michio Kaku, professor i teoretisk fysikk, sa til Science World Report: «Jeg er kommet til konklusjonen at vi befinner oss i en verden laget av lover, skapt av en intelligens.» Han sier også: «Tro meg, alt vi kaller tilfeldigheter i dag, kommer ikke til å gi mening lenger. For meg er det klart at vi eksisterer i en plan, som styres av lover, som ble skapt, formet av en universell intelligens og ikke av tilfeldigheter.» (13. juni 2016)

De abrahamske religioner bekrefter at det fins en universell Gud, at det er én Gud. I 5. Mosebok 6,4 står det således: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, herren er én.» I Koranen 112,2 står det: «Si: Han er Allah, den Eneste.»

Enhetsprinsippene, Sun Myung Moons lære, sier: «Gud er absolutt, enestående, uforanderlig og evig.»

Hvordan kan vi vite noe om Gud? Albert Einstein sa: «Jeg tror på en Gud som viser seg i den harmoniske orden i alt som eksisterer.» Ved å studere et kunstverk kan vi vite noe om kunstneren. På samme måte kan vi ved å studere skaperverket vite noe om Skaperen.

Jeg vil spesielt se på to universelle karaktertrekk ved skaperverket. Det første er at alt som eksisterer, har en indre karakter og en ytre form. Partikler, atomer, molekyler, planter, dyr og menneske har således en indre natur og en ytre form, det materielle. I 1. Korinterbrev 15,44 står det: «Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp.» Ludwig Wittgenstein sa: «Menneskets kropp er det beste uttrykk for menneskets sjel.»

Gud, Skaperen, er årsaken både til den indre karakter og den ytre form. Også Gud har en indre og en ytre del. Guds indre karakter er hans følelser, intellekt og vilje, hans konsepter og lover. Det aller innerste aspekt ved Gud er hans hjerte. Derfor sier Bibelen: «Gud er kjærlighet» (1. Johannesbrev 4,6). Og det er nærmere 500 henvisninger i Bibelen til «hjerte».

Det ytre aspekt ved Gud er energi og urkraften som er kilden til energien som gjør at kreftene og energien nødvendig for de skapte tings eksistens blir produsert. Ifølge Bibelen: «Han laget jorden med sin kraft, han grunnla verden i sin visdom og spente ut himmelen ved sin innsikt» (Jeremias 51,15).

Sun Myung Moon sier: «Gud er usynlig. Kan du se energi? Ettersom Gud er vesenet som er opprinnelsen til energi, kan du ikke se Gud selv når du går til den åndelige verden» (Fra en tale 21. oktober 1979). I en annen tale fra 13. oktober 1970 sier dr. Moon: «Gud er uten form. Forestiller vi oss Gud som stor, blir han uendelig stor. Forestiller vi oss Gud som liten, blir han uendelig liten».

Dette er det ene trekket ved Gud jeg vil ta for meg i kveld, at Gud har en indre karakater og et ytre energi-aspekt.

Det andre trekket jeg vil komme inn på, er den tosidige naturen som består av femininitet og maskulinitet. I den skapte verden finner vi et parsystem hele veien fra materiens mest elementære uorganiske byggesteiner – partikler, atomer og molekyler – via planter og dyr og opp til mennesket, skaperverkets høyeststående vesen. I den uorganiske verden finner vi positiv og negativ, i planteriket støvbærer og arr, i dyreverden hann og hunn, hos mennesket mann og kvinne. Som Bibelen sier: «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mosebok 1,27). Koranen sier: «Alt har Vi skapt parvis, så dere må komme til ettertanke» (51,49). I orientalsk filosofi er yin og yang-begrepet en av bærebjelkene, noe som kommer til uttrykk for eksempel i Forandringenes bok – I Ching.

Det er mange henvisninger til Gud som Far i Bibelen, men også en god del til Gud som Mor. I Lukas 13,34 står det således: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.» Jesaja 49, 14-15 sier: «Sion sier: ‘Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.’ Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.» I Jesaja 66,13 sier Gud: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.» Gud er trøstende og har kvinnelige og moderlige sider. Skaperen har både faderlige og moderlige egenskaper og kan kalles vår himmelske Forelder. Bhagavad Gita bekrefter dette: «Jeg er universets Far og Mor» (9,17). Gud er et vesen der det maskuline og det feminine er forent.

Ifølge Johannes’ første brev er Gud kjærlighet: «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham» (1. Joh. 4,16). Andre religioner beskriver Gud som medfølende, barmhjertig og nådefull.

Hva mener da Gud om verden vi lever i i dag? Da må vi forstå Guds hjerte. Foreldre lider når barna deres kommer ut på skråplanet eller slår inn på ville veier. Det samme gjelder for Gud når vi mennesker ikke lever slik Gud vil vi skal.

Sun Myung Moon sier i sitt Fredsbudskap nr 1: «Gud er som en far som har svettet og strevd hele sitt liv for å ha noe å gi sine barn, bare for å få alt stjålet av en tyv i løpet av en eneste natt. Hvem kan fatte hvor tungt av sorg og smerte Guds hjerte er? Gud mistet sin arvelinje, sine barn og ble tvunget til å gi fra seg til Satan retten til å eie nasjonene og hele verden.»

Verden er ikke slik den burde være. Vi er blitt 7,3 milliarder mennesker. Vi går ikke alle i takt, men vi ønsker oss fred. Beste løsning er at alle 7,3 milliarder innstiller seg etter Guds frekvens. Da ville himmelriket som Gud så for seg, bli til virkelighet. Da ville verden bli slik den var ment å være.

Det er nettopp det religionene forsøker å gjøre. Man søker etter denne ene Gud. Livet er som en reise. Den har en begynnelse og en slutt. Det finnes et gitt utgangspunkt for alle mennesker. Det finnes en Skaper. Vi har ikke skapt oss selv, men er skapte vesener. Ved å søke vår Skapers vilje og hensikt vil vi nå vårt mål.

Det er én Skaper, selv om det er forskjellige navn på ham. Religionene har hver sin måte å si det på. I Fredsbudskap nr. 3 påpeker Sun Myung Moon dette: «Gud, Skaper av alt i universet, er hele menneskehetens Sanne forelder. Han er ikke en forelder i en begrenset forstand, bare for en viss religion, en viss rase eller dem som bor i en viss region. Det er samme hvilket navn vi bruker om Gud: Jehova, Allah eller andre navn. Det viktigste er at han definitivt eksisterer, er høyst levende, selv nå som hele menneskeslektens Sanne forelder.»

Men «Deus semper major» – Gud er alltid større. Det maner til ydmykhet. Som Elvis Presley sang: «Somebody bigger than you and I». Det er viktig å alltid se Gud slik.

Takk for oppmerksomheten!

– En redigert versjon av et innlegg Steinar Murud, formann i Familieforbundet for Verdensfred og Enhet, holdt på et offentlig møte i regi av Familieforbundet i sal 1, Eldorado bokhandel, Storgata 9a, Oslo, 22. juni 2017.