Home/Temaer/Gud/En allmektig Gud – 1
En allmektig Gud – 1 2017-01-30T22:16:55+00:00

Gud

En allmektig Gud 1

Hva med det ondes krefter?
LynJødedom, kristendom og islam lærer om en allmektig Gud. Han hadde all den nødvendige kraft til å skape hele det store makrokosmos vi lever i, både den åndelige og den fysiske verden.

Noen mener naturlover ikke er noe som finnes, men bare forskeres beskrivelse av regelmessigheter i naturen. Men det må jo finnes noe som gjør det slik at naturen oppfører seg så lovmessig, og det er naturlovene. Men hva er en naturlov og hvordan virker den? Ateister har ikke noe godt svar, men naturens lovmessighet passer godt sammen med en allmektig Gud med en skapervilje.
Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet og forfatter, sammen med Bjørn Are Davidsen, av den nye boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og imot», Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.

Vi ser imidlertid i verden rundt oss at det ondes krefter også har stor makt. Har Gud da all makt? Dette blir også diskutert under Det ondes problem.

Den frie vilje
Her kommer den frie vilje inn. Vi mennesker ble skapt med fri vilje. Gud er allmektig i forhold til sitt skaperverk, men unntaket er vesener med fri vilje. Gud lot sin makt bli begrenset da han skapte mennesket.  Ha ga mennesket forvalteransvar for denne verden. Forvalteransvar innebærer makt til å gjøre som man selv finner for godt.

Ann Heberlein mener vi forventer for mye av Gud. Hun mener han er avmektig fordi han har gitt oss makt. […] Vi er selv ansvarlig for våre liv. […] «Avmektig var jeg den natten du ble voldtatt. Avmektig er jeg alle dager, alle netter kvinner blir voldtatt, barn utnyttet, menn myrdet. Jeg forstår at du er skuffet. Du ønsker deg en annen Gud. Du vil ha en Gud som er stor og sterk og voldsom. Som griper inn, dømmer og straffer. Jeg er ikke den Guden. Jeg er en annen Gud. Den eneste Guden du har. Jeg kan ikke være noen annen.»
— Ved å gi mennesket frihet avgrenset Gud sin egen makt. Han valgte avmakten. […] Hvilken nytte har menneskene av sin frie vilje når vi stadig bruker den til å skade og krenke hverandre? Hva skal vi med den frie viljen når vi bruker den til å innskrenke andres frihet? spør hun. Og skriver:
«I begynnelsen tenkte jeg at friheten forutsatte kjærlighet: Jeg ville gi frihet til å velge meg og min kjærlighet, å elske eller la være. Jeg ville gi dere frihet til å elske hverandre, å elske eller la  det være. Hva er en kjærlighet bygget på tvang verdt? Kjærlighet må være et uttrykk for et eget fritt valg, en egen fri vilje. Dere kan ikke eie hverandre. Intet menneske eier et annet menneske. Foreldre eier ikke sine barn, og menn eier ikke sine kvinner. Ikke engang jeg, som er Gud, eier menneskene. Jeg kan ikke kreve kjærlighet. Jeg vil den, jeg ønsker den, men dere må velge meg.»
— Fra «En Gud som gir frihet», en artikkel der Per Eriksen, pastor Fredrikstad Frikirke, anmelder Ann Heberleins nyeste bok «Gud, om vi ska talas vid du och jag måste jag vara helt ärlig» (2015), utgitt på Albert Bonniers Förlag. Hun er dr. theol fra Lund Universitet. Vårt Land mandag 18. mai 2015, side 20-21.

Guds håp var selvsagt at mennesket skulle holde seg til Guds lover og styre verden slik Gud ønsket. På den måten, ved at mennesket fritt valgte å følge Gud og bli ett med ham, ville Gud fortsatt være allmektig.

Men det var ikke mennesket som først gjorde opprør mot Gud. Det var en engel, Lucifer. Åndsvesener, både mennesket og englene, har fri vilje. Gud var avhengig av at åndsvesenene han skapte, samarbeidet med ham.

Les videre