Home/Temaer/Gud/Det kosmologiske argumentet
Det kosmologiske argumentet 2017-01-30T21:27:28+00:00

Gud

Det kosmologiske argumentet

Første årsakVi ser årsakssammenhenger overalt i verden rundt oss. Alt ser ut til å ha en årsak. Du selv kommer fra dine foreldre. De kommer fra sine foreldre. På den måten kan vi trekke en årsakssammenheng tilbake til de første mennesker. Og hvor kom så de fra? Hvor kom liv fra? Mange har konkludert med at det må finnes en første årsak, og at denne ultimate årsaken til at alt er til, nettopp er Gud. Vi kan derfor si at universet er det beste bevis på Guds eksistens. Det kan umulig ha skapt seg selv. Man har forsøkt å forklare at universet ble til da dets fundamentale byggestener plutselig dukket opp av seg selv. På den måten skal fotoner, elektroner og protoner ha blitt til. På samme måte skal etter hvert også primitivt liv ha blitt til og utviklet seg til høyere livsformer basert på tilfeldigheter og uintelligent seleksjon, helt av seg selv. Tro det den som vil!

Platon og AristotelesDe tidligste argumentene for en første årsak ble fremsatt av Platon (427-347 f.Kr.) og Aristoteles (384-322 f.Kr.), senere av blant annet Thomas Aquinas (1225-74), Gottfried Leibniz (1646-1716) og Samuel Clarke (1675-1729).

Her er en variant av argumentet:
P1: Alle fenomener gjennomgår forandring.
P2: Det må finnes noe som ikke gjennomgår forandring, men er årsak til forandring.
K: Det eksisterer en uforanderlig første årsak.

Her er en annen variant:
P1: Universet har en begynnelse i tid.
P2: Alt som har en begynnelse i tid, har en årsak.
K: Universet har en årsak.

Og enda en variant (Leibniz):
P1: Alt som ikke nødvendigvis er nødt til å eksistere, må ha sin eksistensgrunn i noe annet, noe utenfor det selv.
P2: Alt kan ikke være forårsaket av noe annet.
K: Det må finnes noe som nødvendigvis er nødt til å eksistere som har sin eksistensgrunn i seg selv.

Hvordan kan man argumentere for at det er fornuftig å tro at Gud eksisterer? […] For det første er det slik at alle ting synes å være avhengig av noe annet for å eksistere. Men alt kan ikke være avhengig av noe annet, for da ville ingenting begynt å eksistere. Det må altså finnes noe som ikke er avhengig av noe annet, men som kan eksistere uavhengig av alt annet. Det klassiske gudsbegrepet sier nettopp at Gud eksisterer i kraft av seg selv, mens det ikke finnes noe kjent fysisk som eksisterer i kraft av seg selv. Finnes det en slik Gud, kan det også forklares at andre ting finnes, men da som skapt av Gud.
For det andre finnes det gode argumenter fra både fysikk og filosofi for at en rekke med fysiske hendelser ikke kan gå uendelig bakover i tid. Man kan aldri nå fram til et punkt som ligger uendelig langt borte, og tilsvarende kunne heller ikke historien begynt for uendelig lenge siden og nådd fram til i dag. Den første årsak til det fysiske må derfor ha vært noe ikke-fysisk. Gud er den beste kandidaten til en ikke-fysisk årsak, og dermed den beste forklaringen på at universet begynte å eksistere.
Fra «Fornuftig å tro at Gud fins», en kronikk av Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet og forfatter, sammen med Bjørn Are Davidsen, av den nye boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og imot», Vårt Land mandag 12. august 2013, side 22-23.

Platon mente at den første årsak var «det gode», som sørger for at alt eksisterer. Aristoteles hevdet at alt forandres eller beveges av en ytre årsak, en årsak utenfor det selv. Det finnes en «første beveger» som satte all bevegelse i universet i gang. Aristoteles argumenterte at den uendelig kjeden av bevegelser i universet må ha en første årsak, gud, den ubevegelige beveger. Også Thomas Aquinas trodde på en første årsak, at rekken av årsaker vi ser i universet, ikke kan fortsette bakover i det uendelige.

«Professoren [dr. William Lane Craig] argumenterte for fem grunner til å kunne si at Gud eksisterer. For det første gir Guds eksistens mening når det gjelder universets opprinnelse.
— Klassiske ateister har sagt at universet er evig og uendelig. Det er veldig problematisk. Dersom universet ikke begynte å eksistere, så betyr det at antallet tidligere hendelser i universets historie også er uendelig.
Ifølge Craig har matematikere funnet ut at eksistensen til noe som er uendelig kun leder til absurditeter.
— Man har forsøkt å finne teorier for å unngå denne absolutte begynnelsen, men ingen av disse har lyktes, sa Craig.
Dette leder til at universets årsak må være uten begynnelse, uten endring, tidløs og et immaterielt (ikke fysisk) vesen.
— Men den må også være personlig. Hvordan skulle ellers en tidløs årsak skape noe den selv ikke er. Eneste vei ut av dilemmaet er å si at årsaken er en personlig agent med fri vilje som spontant kan skape. Hva er mest sannsynlig? At læren om Gud er korrekt eller at universet bare plutselig var ut av ingenting, spør Craig retorisk.»
Fra «— Argumentene som skremmer kjendisateist», en artikkel av Stig-Øyvind Blystad om dr. William Lane Craig, amerikansk filosof, teolog og nytestament-historiker, i Vårt Land mandag 7. mai 2012, side 22-23.

Design-argumentet         Det kosmologiske argumentet        Det ontologiske argumentet