Home/Temaer/Frihet/Noen foretrekker et ufritt liv
Noen foretrekker et ufritt liv 2017-05-01T10:46:55+00:00

Frihet

Et slaveliv er enklere

Noen foretrekker et ufritt liv

Øst-TysklandFrihetsrevolusjonen i den kommunistiske verden var en suksess, men hva skjedde senere?  Menneskene der skapte et fritt samfunn, men ble de lykkeligere? Det kan man på mange måter diskutere. I det tidligere Øst-Tyskland for eksempel er det faktisk mange som ønsker seg tilbake til den kommunistiske tiden.

I den østlige delen av Berlin, som tidligere var hovedstad i DDR, stemmer 40 – 50 prosent på partiet Die Linke. Av de fem som representerer partiet i Bundestag, er tre tidligere profilerte medlemmer av det østtyske kommunistpartiet SED. […] Så hvorfor stemmer så mange inn en kandidat til Bundestag som tidligere var en fremtredende politiker i DDR? […] Svaret ligger i første rekke i velferdsstatsdimensjonen. […] Alle hadde rett til arbeid […] Folk betalte ingen ting for helsetjenester, inkludert tannlege i DDR. Til og med briller var tilnærmet uten kostnader. Husleiene var svært lave […] Sammenliknet med Forbundsrepublikken var det en større andel i DDR som tok artium og fortsatte i høyere utdanning. Det var full barnehagedekning. Matprisene var lave […] Men velferdsordningene hjalp ikke i det lange løp. Velferdsstaten tapte kampen fordi den ikke samtidig ga menneskene frihet og virkelige demokratiske rettigheter. […] Uwe og kjæresten hadde bokhylla full av kunstbøker fra Italia, men de kunne ikke reise dit. Dette reiseforbudet gjorde at hele vennegjengen var sterkt imot regimet de levde under. […] Når du skulle besøke venner og bo hos dem, måtte du etter visum og grundig sjekk ved innreise, etterpå melde deg hos det lokale politiet og så til slutt registreres hos den ansvarlige i borettslaget.
— Fra «DDRs janusansikt », en kronikk av Steinar Berg, Klassekampen fredag 9. juli 2010, side 16.

Selv om de virkelig var ufrie da, var det på en måte lettere for mange å leve i et slikt system. Mange valg som hvert enkelt menneske må ta selv i demokratiske og frie samfunn, ble tatt av makthaverne i det kommunistiske system. Det gjorde det på en måte enklere å leve.

– Det [Sovjetunionen] var eit svært imperium som brått fall. Alle trudde jo den gongen at no kjem fridomen, det skulle bli sosialisme med eit menneskeleg andlet, men så snudde det berre tilbake til krigføring. I dag er samfunnet igjen tilbake til militarismen som herska under Sovjetregimet.
– Korleis kunne menneska endre seg så raskt?
– Menneska har ikkje endra seg. Det var berre vi som var så naive den gongen, at vi trudde dei kunne det. Vi som var for perestrojka, trudde alle ville ha fridom, at det var noko alle ønskte seg. Men her tok vi feil – noko som vart tydeleg når Putin kasta maska og slutta spele demokrat: Det vart snart sett på som ein demografisk katastrofe at vi kasta vekk Sovjet, og vi måtte få folk til å frykte oss igjen. Sovjetmennesket er blitt som det var, og ingen er frie. Den menneskelege naturen er krigersk.
– Fra «Utopien om mennesket», en tre sider lang artikkel, der Runa Kvalsund intervjuer Svetlana Aleksijevitsj, en hviterussisk journalist og forfatter, side 4-6 i Bokmagasinet, bilag til Klassekampen lørdag 2. april 2016.

Les videre

Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.