Home/Temaer/Frihet/Frihet og ansvar – 1/Frihet og ansvar – 2
Frihet og ansvar – 2 2017-05-01T10:54:21+00:00

Frihet

Min frihet henger sammen med andres

Frihet og ansvar – 2

Det er også en positiv måte å se på friheten på. Hva ville mennesket ha vært uten frihet? Vi ville vært som roboter – fjernkontrollerte og fjernstyrte uten mulighet til å påvirke vår egen situasjon og uten mulighet til å skape lykke og glede verken for oss selv eller andre.
Derfor er det klart at frihet og ansvaret som følger med den, er en gave og en mulighet. Frihet er en forutsetning for at vi skal kunne realisere oss selv og skape noe som er vårt – for at vi skal få vist Gud og verden hvem vi er, og hva vi kan.

Friheten gir oss altså et ansvar. Dette kan av og til være ubehagelig, men hvis vi velger å leve i frihet, kommer vi ikke utenom ansvaret som friheten fører med seg.

 — Ja, og det med ansvar og frihet har vært et stort spørsmål for meg. Den som er fri, ønsker ikke å være fri. Kun den som er ufri drømmer om å være fri. Hvis du har oppnådd frihet, er du kommet til et sted du ikke ønsker å være. Fordi du trenger et ansvar, en nødvendighet, noe som er godt! Og det får du gjennom kjæreste, familie og barn. Man får følt på kroppen at det er godt ikke å være fri. Og de som er der jeg har vært, som er løsrevet og fri, de går rundt og gjør ingenting. Det er det vanskelige med friheten. Hva skal man bruke den til? Gå i fjellet? Drikke øl med kamerater hver kveld? Friheten er kun attraktiv for den som er ufri.
— Fra et intervju med Tomas Espedal, forfatter, i en serie om de store spørsmålene i A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 30. juli 2010, side 42-47.
Begrepet «anstendighet» klinger ikke like friskt i alle ører. Men flere Princeton-studier antyder at begrepet kanskje bør forme strategien for fremtidig kvinnekamp.
Princeton University har studert mannens hjerne i møte med lettkledde kvinner. Én av studiene viser at hjernedelen som analyserer følelser, tanker og intensjoner, rett og slett deaktiviseres når mannen blir vist bilder av undertøyskledde kvinner. En kjemisk objektivifisering, med andre ord, som ikke kan kontrolleres.
Når menn ser på kvinner som objekter, hindrer de dem i å nå sitt fulle potensial. […] Princeton-studien antyder at objektivifiseringen med alle dens konsekvenser, ikke vil se sin slutt før samfunnet som helhet revurderer begrepet «anstendighet». Det gjelder spesielt nå som det er sommer.
Det er ikke snakk om en undertrykkende frykt for kjønnenes seksualitet. Mer en respekt: Den seksuelle frigjøringen er, ironisk nok, kanskje det som hindrer kvinnenes fulle frihet.
Fra «Anstendig kvinnekamp», et debattinnlegg av Andreas Masvie, skribent, Aftenposten torsdag 4. juli 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 7.
Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009. De forskjellige sitatene er lagt til senere.