Home/Temaer/Frihet/Frihet og ansvar – 1
Frihet og ansvar – 1 2017-05-01T10:53:36+00:00

Frihet

Min frihet henger sammen med andres

Frihet og ansvar – 1

Frihet og ansvarNoen mennesker sier til og med at Gud gjorde en stor feil da han skapte mennesket med en fri vilje, og at verdens elendighet som vi ser i dag, er det triste resultat av denne feilen. Men forhåpentligvis er de fleste enige i at dette er en negativ måte å betrakte frihet på. Problemet er ikke friheten, men ens manglende forståelse av frihetsbegrepet og hvordan det er nøye forbundet med oppfyllelsen av ens personlige ansvar for sitt eget liv.

Historisk og politisk er frihet en grunnleggende rettighet, båret fram av europeisk humanisme. Men den er i ferd med å skygge for forpliktelsen. I dag er det nettopp det som er faren: Vi er flinkere til å fremme krav og rettigheter enn til å ta inn over oss ansvar og forpliktelse. Det arbeides nå for at menneskerettighetene skal suppleres med krav til felles forpliktelse, stilt overfor vår tids problemer.
Fra «Frihetens grenser», en kronikk av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, Klassekampen tirsdag 20. april 2010, side 10-11.
 […] vårt ekstremt hedonistiske og individorienterte samfunn. Frihet fremstår som krav. Kvinner skal kunne bruke kroppen sin som de vil, til det de vil, når de vil. Frihet er redusert til primitiv selvhevdelse.
Frihet er ikke rettigheter. Frihet er betegnelse på menneskets overgang fra et liv som slave, ting, vare, dyr, plante — til å være en egen person i et arbeidende fellesskap med andre, med fullt ansvar og med mange forpliktelser. Da kvinner fikk rett til abort, var det fordi de også var personer. Ikke mannens ting eller vedheng. Ikke uansvarlige og hjelpeløse. Ikke bare følsomme, men også rasjonelle og fornuftige.
Fra «Primitiv selvhevdelse», et debattinnlegg av Nina Karin Monsen, filosof og forfatter, Aftenposten torsdag 4. juli 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 5.
Min frihet henger sammen med andres. Fordi jeg er en del av et privat, lokalt, nasjonalt, globalt fellesskap, enten jeg vil eller ikke. […] Et fellesskap som skal leve med forståelsen av frihet som en rett til å alltid sette seg selv som individ først, vil bli et dårlig fellesskap, enten vi snakker båthavner eller større sammenhenger. Det gir frihet for den sterkeste, mest hensynsløse og mest priviligerte. Hvis vi ikke snakker om solidaritet og menneskeplikter like mye som menneskerettigheter, forvitrer felleskapet.
    — Fra «Hva frihet er», an artikkel av Sunniva Gylver, prest, Aftenposten søndag 17. juli 2011, kulturseksjonen side 3.
Å føle seg fri er nært knyttet til ansvar og anerkjennelse. At noen anerkjenner deg som fri, som verdt å lytte til, som den du er. Å føle seg fri er tett forbundet med å ta på seg et ansvar: for seg selv og sitt liv — og for andres. Den tunge friheten, velge det og stå for det.
Fra «Er det mulig å takke nei til friheten?», en kommentar av Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter, Morgenbladet 24.-30. januar 2014, side 48.
Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009. De forskjellige sitatene er lagt til senere.