////Frihet for å velge riktig – 2
Frihet for å velge riktig – 2 2017-05-01T10:48:18+00:00

Frihet

Sannheten om å gjøre som vi selv vil

Frihet er for å velge riktig – 2

Vi var en generasjon som vokste opp i total frihet. […] Skjønte vi noensinne at frihet ikke bare var frihet fra noe, men også frihet til noe?
Tenk bare på hvor deilig det ville vært med et arrangert ekteskap. Så slapp vi ensomheten ved å velge selv. For den verste siden av friheten, det er ensomheten. Nå går vi alle rundt og spiller uavhengige, mens vi skriker etter utilfredsstilt kjærlighet. Vi kan ikke be hverandre om kjærlighet, det ville vært latterlig. Vi kan ikke kreve det. Det ville vært urimelig.
Uansett røper ingen sine innerste lengsler i det offentlige rom, det ville være som å gjøre sitt fornødne på teppet [..]. Så later vi som om vi bare trenger øyeblikkets tilfredsstillelse […].
Men noen har begynt å se ting annerledes. For vi har fått nok. Noen begynner å rope etter noe annet, noe mer. Men hva kan vi sette isteden? Arrangerte ekteskap?
Fra «Til min generasjon», en kronikk av Henning Næss, forfatter, i Aftenposten søndag 4. august 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 10.

Hva er da hensikten med friheten? Hvorfor er det nedlagt i oss et sterkt ønske om frihet. Hvorfor er frihetstrangen så sterk i så mange mennesker? Noen sier at det er for at vi skal kunne velge hva vi vil, men vi skal ikke bare velge hva vi vil – vi skal også velge det som er til det beste for oss selv og andre. Hensikten med friheten er at vi skal ta de gode og riktige valgene av egen fri vilje. Vi skal ta de riktige valgene fordi vi selv vil.

Frihet og forpliktelse er ikke fiender. Å elske er i frihet å gi avkall på frihet – ved å tjene, stille seg til disposisjon, beskytte, vise tilgivelse, tålmodighet, påta seg ansvar og avstå fra lokkende alternativer. Begjæret er selvopptatt, kjærligheten er opptatt av den annen. Derfor må man velge mellom begjær og kjærlighet. Kjærlighet er å satse alt på Den ene. Den som vil ha døren åpen for alle romantiske muligheter, får ikke vite hva kjærlighet er. Å avgi troskapsløfte til en ektefelle er ingen port til en problemløs tilværelse. Men det mennesket elsker fremfor alt, er å være elsket. Da trengs to-skap. Jeg vil være Den ene for Den andre. Men da må også Den andre være Den ene for meg. Da trengs tro-skap. Det er sant at ekteskap binder. Men er det ikke nettopp familiebåndene som gir trygghet og skaper samfunn? Giftermål binder to slekter sammen. Kjærlighetens samfunn utvides via navlestrenger til neste generasjon. Sivilisasjon gror frem av fellesskap med sans både for moralske grenser og individuell frihet. Big Brother ødelegger skamfølelsen. Russeknuter knuser grenser. Alkoholen dytter unge dit de egentlig ikke vil. Kulturradikalismen ruinerer det faste og kaller moral for moralisme. Kjærlighetens prosjekt er en byggeplass som krever slit og innsats i vekslende vær, i stille glede over sammen å skape noe holdbart, varig og fast.
Fra «Har begjæret fortrengt kjærligheten?», en artikkel av Jon Kvalbein i Aftenposten, morgenutgaven, del 2, side 2, mandag 23. mai 2005.
Det å velge er ofte en utfordring for mange mennesker i dag. Noe av det som preger vår tid er vegringen mot å velge, ta standpunkt, heise flagg og gå for noe. Da mister man så mye. Selv det å si et klart og tydelig «ja» på en invitasjon, er for noen vanskelig, det kan jo dukke opp noe som er mer attraktivt og spennende. Denne frustrasjonen er ikke ukjent for folk i 20-30-årene. Derfor oppleves det å ta et valg som noe som egentlig hindrer friheten til å velge «alt» fortløpende. Det har virkelig skjedd noe med oss mennesker de siste 10-15 årene — vi vil så gjerne få med oss det meste som skjer, og da kjenner vi ofte på valgets kvaler og lar være å velge, og bare flyter med.
— Fra «Om att og om att og om att», en kronikk av Torbjørn Nordvoll, parcoach, i Vårt Land fredag 7. oktober 2011, side 30-31.

Les videre

Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009.