///Frihet for å velge riktig – 1
Frihet for å velge riktig – 1 2017-05-01T10:48:07+00:00

Frihet

Sannheten om å gjøre som vi selv vil

Frihet er for å velge riktig – 1

Frihet!!!Derfor må vi stille oss spørsmålet: Hva er egentlig hensikten med frihet? Det er nemlig tydelig at frihet i seg selv ikke er nok for at mennesket skal bli lykkelig, men frihet er likevel en forutsetning for lykke.
Mange mennesker forestiller seg frihet som muligheten til å gjøre hva man vil — til å velge hva man har lyst til uten tanke på hva våre valg til slutt fører til.

Den personlige friheten som en gang var knyttet til frigjøring og rettigheter, har i dag blitt et skalkeskjul for krav og egeninteresser — friheten til å gjøre det vi selv vil. Det er ikke lenger nok med selvstendighet og selvtillit; nå snakkes det om selvrealisering, selvforvaltning og selvkonstruksjon. Vi er den vi selv vil være. For ikke å snakke om autentisitet — «å være seg selv». Selvet er blitt til merkevare.
En slik tankeverden er det vi finner i boka «Hemmeligheten» av Rhonda Byrne — en bestselger i fjoråret. Der får vi høre: «Du kan få, gjøre eller være alt du ønsker»; «Vi kan få alt vi velger. Det spiller ingen rolle hvor stort det er»; «Aldring finnes bare i tankene våre»; «Rikdom er en bevissthetsstrøm»; «Når vi lar begrensende tanker fare, vil vi oppleve menneskehetens sanne storhet.» Sitat slutt. Dette er selvtilstrekkelighet satt i system, og frihet gjort til tankespinn.
Fra «Frihetens grenser», en kronikk av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, Klassekampen tirsdag 20. april 2010, side 10-11.   

Vi vet imidlertid at valgene vi tar i livet, fører til mange forskjellige resultater . Noen valg fører til fremgang, utvikling og glede for oss mennesker, mens andre livsvalg fører til ulykke, fortvilelse, desperasjon og ødeleggelse.

I et fritt samfunn har vi muligheten til å velge hvilken retning vårt liv skal ta. Vi kan velge å ta utdanning, arbeide hardt, ofre oss for å skape sunne familier og gjøre vårt beste for at de som kommer etter oss, skal få det bedre enn oss. På den annen side har vi også muligheten til å nyte livet ved å ta det med ro, bruke rusmidler, utnytte andre mennesker  og ende opp som selvopptatte, bitre og deprimerte sjeler. Valget mellom disse alternativene er stort sett vårt eget, og de valg vi tar, bestemmer hva resultatet av vårt liv blir.

    — Og de som er der jeg har vært, som er løsrevet og fri, de går rundt og gjør ingenting. Det er det vanskelige med friheten. Hva skal man bruke den til? Gå i fjellet? Drikke øl med kamerater hver kveld? Friheten er kun attraktiv for den som er ufri.
— Hvis jeg får velge, velger jeg nesten alltid de dårligste mulighetene. Jeg drikker de forbannede ølene og velger konsekvent dårlig! Men da jeg måtte ta ansvar for barn, så jeg at det er kvalitet i det jeg MÅ gjøre. Og det var en oppdagelse, jeg som i hele livet har ønsket å være fri. Frihet har nå mistet sin tiltrekningskraft på meg. Ja, den er blitt et skrekkbilde! […] — Fordi min største redsel nå er å være alene. Fordi jeg frykter at friheten får meg til å velge galt, ja, det finnes en reell mulighet til å gå til grunne og drikke og kaste bort alt. Det kjenner jeg på. På hvordan jeg skal håndtere ensomhet.
— Fra et intervju med Tomas Espedal, forfatter, i en serie om de store spørsmålene i A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 30. juli 2010, side 42-47.
Jeg har selv nytt friheten og hatt gleden av de muligheter som et liberalt syn på ekteskap og skilsmisse har gitt meg. Men som bestefar er det tilkommet et perspektiv som var uklart på tidligere stadier av livet: hensynet til barna.
I min unge tilværelse trodde jeg at barn klarte seg med sunn kost og kos, og eventyr til kvelds. Om jeg brukte det meste av tiden til jobb og selvrealisering var ikke så farlig, så lenge jeg smurte nistepakker og vasket deres tøy. Om stemødre kom og gikk, var mindre viktig. I dag innser jeg at struktur er en betingelse for trygghet, ikke bare for de minste, men også for de halv- og helvoksne som står på terskelen til sin selvstendige fremtid. […] Nye tider krever nye svar, men problemet må erkjennes — først og fremst av oss gudløse frihetselskere.
Fra «Ja til varig samliv», en kronikk av Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human-etisk forbund, Vårt Land mandag 23. juli 2012, side 22.