///De som vil begrense friheten
De som vil begrense friheten 2017-05-01T10:55:59+00:00

Frihet

Alt som er av det onde, gjør oss ufri

De som vil begrense friheten

piggtraadMen friheten er en skjør plante i denne verden. Mange mennesker og noen ideologier ønsker å fremme sine egne målsetninger ved å begrense friheten og få mennesker til å gå andre veier enn hva de ville ha gjort i et fritt samfunn . Friheten kan begrenses på mange plan, i familien, i samfunnet, på arbeidsplasser, i hele nasjoner og innen religioner. Derfor må vi være på vakt mot dem som prøver å begrense menneskets frihet og hindre oss i å ta de gode og riktige valgene i våre liv. Frihet er – som vi har vært inne på – en gudgitt ting og derfor ikke noe som noe menneske har rett til å ta fra oss.

Uten et minimumsgulv av velferd og kulturell autonomi er ikke menneskene i stand til å nyte frihetens goder. Vi kan tale om en allmenn rett til lik frihet. […] Ja, men alles frihet, ikke bare friheten for et lite mindretall som har ressurser til å nyte den. […] Men truslene mot enkeltmenneskets verdighet og autonomi kommer ikke bare fra en aggressiv statsmakt. I dag kommer de også i form av fattigdom og miljøkrise og utnytting av mennesker i en brutalisert økonomi, fattigdom. […] Uten sosial og økonomisk rettferd blir friheten, ja, nettopp formal og tynn — og for de få. […] Det er med andre ord en indre sammenheng mellom frihet og velferd, ikke en motsetning. Uten frihet kan for eksempel ikke fattigfolk organisere seg og protestere. […] Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne. Men sannheten må kunne søkes ikke bare av de få som har fritid og kunnskap til slik søken, men alle borgere.
For staten å søke å sikre en minstestandard av velferd for alle, er derfor en direkte støtte til demokratiets kjerne, å sikre friheten.
— Fra «Hva er frihet uten liv?», en kronikk av Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Aftenposten søndag 9. mars 2014, Kultur & Meninger-seksjonen side 4-5.
I vår frihet og velstand har vi valg og muligheter andre bare kan drømme om. […] Likevel er Norge fullt av mennesker som sier de kjenner seg ufrie. Andre sier de kjenner seg invadert og okkupert selv om det ikke er tropper i gatene. Noen betegner sine liv som et fangenskap selv om de ikke sitter bak noen murer. I vårt kjære og frie Norge er det mange som føler at andre har tatt over styringen av livene deres og at et regn av løgn og usannheter legger livene deres i ruiner.
At et land er fritt og selvstendig er ikke ensbetydende med at alle som bor der kjenner seg frie. Hver og en av oss kan være i stand til å såre, kneble, forvirre, invadere, svike, krenke, binde og ødelegge andre mennesker uten at noen lover kan få oss straffet for det.
I Norge er det mange som ikke makter å nyte sin frihet fordi baktalelser, løgn og halvkvedede viser gjør at det bygger seg opp murer som stenger livet inne og dreper gleden og livslysten. Hånende latter, utfrysing og mobbing smerter like mye som å bli truffet og såret av skudd. Noen driver andre til så stor fortvilelse at den rammede velger å avslutte livet, uten at det blir etterforsket som drap.
— «Frihetens øyeblikk», en kronikk av Steinar Ekvik, sokneprest, Vårt Land fredag 3. mai 2013, side 26-27.
Vi veit at det er krefter i religionar som vil fremja direkte «gudsstyre» (teokrati). Dei vil bruka religiøse skrifter og deira ideologi til å styra alle liv, og straffa dei som ikkje innrettar seg. På den andre sida har vi også kravet om å halda det offentlege rom kjemisk fri for religion og livssyn. Eit slikt samfunn (sekularisme) gir falskt inntrykk av livssynsnøytralitet og kan ha like sterke totalitære tendensar som teokratiet.
Fra «Ja til eit livssynsope samfunn», en kronikk av Karl Johan Hallaråker, sentralstyremedlem i KrF, Vårt Land torsdag 30. januar 2014, side 27.
Selve teksten er fra en redigert versjon av et innlegg lektor Alf Mønnesland holdt på en fredskonferanse i Familieforbundets lokaler i Oslo 11. oktober 2009. De forskjellige sitatene er lagt til senere.