To vertikale og to horisontale former for kjærlighet – 2 2017-02-13T20:51:44+00:00

Familieverdier

Barns kjærlighet, søskenkjærlighet, ekteskapelig kjærlighet og foreldrekjærlighet

To vertikale og to horisontale former for kjærlighet – 2

Når barnet vokser opp og blir mindre avhengig av foreldrene, lærer det også å bli en kjærlig og ansvarsbevisst sønn/datter. Når barnet nærmer seg voksen alder, begynner det å bli mer og mer opptatt av horisontal kjærlighet, som det må lære å mestre for selv å være kvalifisert for ekteskapet.

Vår evne til å ta del i et positivt horisontalt kjærlighetsforhold er avhengig av vår erfaring med vertikal kjærlighet.

Søskenkjærlighet har sin opprinnelse i barns hengivne kjærlighet. Søsken er glad i hverandre når de føler seg elsket av sine foreldre.

Søskenkjærlighet inneholder et vertikalt aspekt, der eldre søsken står i foreldreposisjon overfor de yngre.

Ekteskapelig kjærlighet inneholder også de andre tre typer kjærlighet: en ektemann kan elske sin kone med en fars hjerte, som en bror og som en sønn, og en kone kan elske sin mann med en mors hjerte, som en søster og som en datter.

Det første vi må være klar over, er at mann og kvinne ikke er like. De utfyller hverandre. Dette faktum blir oftere og oftere fornektet av et samfunn som fremstiller transseksuelle og homoseksuelle modeller.

En mann har både maskuline og feminine aspekter, men hans feminine side blir ikke helt manifestert. Derfor lengter en mann etter en kvinne som kan utfylle hans følelse av ufullstendighet. Mannens femininitet blir uttrykt i hans lengsel etter en kvinne. En mann trenger med andre ord ikke bli feminin; han opplever femininitet ved å elske sin kone. Det omvendte gjelder selvsagt for en kvinne. I ekteskapet stimulerer maskulinitet og femininitet hverandre slik at de begge utvikler seg.

Den som tror at pappa ikke er viktig for barna, tar veldig feil. Om mannen som fyller farsrollen er aktiv, får døtrene færre psykiske problemer, men sønnene sjeldnere får problemer med adferden. Det viser en gjennomgang av en rekke studier publisert de siste 20 årene.
Forskerne mener også at jevnlig positiv kontakt mellom far og barn reduserer den kriminelle adferden blant barn i familier med lav inntekt.
Barn som lever sammen med både mor og far, har færre problemer enn de som lever sammen med en forelder. Det er forskere ved Universitetet i Uppsala som publiserer disse funnene, i februarutgaven av Acta Paediatrica.
— Fra «Aktiv far gir lykkelige barn», en artikkel i A-magasinet, vedlegg til Aftenpostens morgenutgave, fredag 15. februar 2008, side 30.