Home/Temaer/Familieverdier/Veien til lykke/Sann ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv – 1
Sann ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv – 1 2017-03-02T21:58:03+00:00

Familieverdier

Enhet forutsetter trofasthet

Sann ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv – 1

«Broderkjærlighet er kjærlighet mellom likemenn;  morskjærlighet er kjærlighet til den hjelpeløse.  Hvor forskjellige de enn er, har de det fellestrekk at de ifølge sin natur ikke er innskrenket til en enkelt person.  Hvis jeg elsker min bror, elsker jeg alle mine brødre; hvis jeg elsker mitt barn, elsker jeg alle mine barn, ja mer enn det, jeg elsker alle barn, som alle trenger min hjelp.  I motsetning til disse to kjærlighetsformer krever den erotiske kjærlighet å smelte fullstendig sammen med og forene seg med et annet menneske.  Denne kjærlighet er ifølge sin natur eksklusiv, ikke universell.»
Fra «Om kjærlighet» (The Art of Loving), side 56-57, av Erich Fromm (1900 – 1970), filosof, psykoanalytiker og sosiolog. Utgitt på JW Cappelens Forlag AS 2003, ISBN 82-02-23236-8.

Ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv, fordi den reflekterer vertikal kjærlighet. Den kan bare blomstre og utvikle seg når den investeres i én person, én person for livet.

Det paradoksale med ekteskapelig kjærlighet er at den bare kan være absolutt når den er eksklusiv. En mann kan kun elske en kvinne fullt og helt når han elsker bare henne. En kvinne kan elske en mann fullt og helt hvis hun elsker bare ham.

Sann ekteskapelig kjærlighet må være eksklusiv fordi den uttrykker ønsket om å få barn, og vil elske barna som blir født som et konkret resultat av den ekteskapelige kjærligheten. Å elske våre barn vil si å respektere og tilfredsstille deres absolutte behov for å ha sine unike foreldre, som bare er deres, og som virkelig elsker hverandre.

Ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv fordi seksuelle forhold skaper dype og evige følelsesmessige bånd. Disse båndene er helt forskjellige fra andre emosjonelle bånd mellom mennesker. De innebærer en forandring hos en person på en dyp og åndelig måte. Mellom partene i et seksuelt forhold utveksles åndelige elementer, som skaper en permanent forandring hos begge i ens innerste vesen. Både åndelig og fysisk blir to ett i et seksuelt forhold. Et par er en enhet, som gjenspeiler det maskuline og det feminine.

For det første: Sexlivet er på mange måter det unike i et parforhold — det som skiller parforholdet fra andre nære relasjoner. Vi kan gjerne være åpen og fortrolig med andre enn partneren vår, men vi ligger vanligvis ikke med andre. Hvis vi likevel gjør det, og partneren får vite om det, vil hun eller han føle at noe av det som er unikt og eksklusivt ved vår relasjon, har gått tapt. En ikke-seksuell forbindelse, selv om den er hemmelig, vil ikke nødvendigvis oppleves like truende mot det unike og eksklusive ved parforholdet. For det andre: Seksuell utroskap er som regel noe absolutt ved at det går et kvalitativt skille mellom det å ha sex og ikke ha sex. Psykisk utroskap handler mer om grader av fortrolighet og hemmelighold. Det er ikke like lett å fastslå akkurat når man går over streken. […] Når man først bedrar partneren sin seksuelt, gjør man det ofte også psykisk ved at man forteller om personlige ting fra parforholdet og gjerne også utleverer partneren. Seksuell utroskap starter dessuten i mange tilfeller som psykisk utroskap ved at flørting og gjensidig fascinasjon fører til en stadig mer erotisk ladet relasjon som etter hvert også innbefatter sex.
— Fra «Jeg har vært utro», en artikkel der Frode Thuen, samlivsekspert og professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, svarer på spørsmål fra en leser, A-magasinet 8. januar 2016, side 78-79, tillegg til Aftenposten på fredager.