Home/Temaer/Familieverdier/Veien til lykke/Forelskelse og moden kjærlighet
Forelskelse og moden kjærlighet 2017-03-03T21:58:52+00:00

Familieverdier

Slutter eller begynner kjærligheten når vi gifter oss?

Forelskelse og moden kjærlighet

I filmen Spelemann på taket ser vi et eldre par som ikke hadde sett hverandre før dagen de giftet seg. Etter 25 års ekteskap forstår de at de har bygget kjærligheten til hverandre gjennom sitt daglige liv. I dette tilfelle hadde deres kjærlighet intet annet grunnlag enn deres hengivenhet til hverandre.

Går vi for eksempel til filmmediet, finner vi mange fortellinger som portretterer et varig, livslangt kjærlighetsforhold på en troverdig måte. […] — Jeg tror at populariteten til filmer som for eksempel Dagboken [The Notebook], henger sammen med en lengsel svært mange har nettopp etter den livslange, dyptgripende kjærligheten. Midt i vår seksualiserte kultur med fokus på kjærlighet som lykkefølelse og kroppslig begjær, har vi behov for noe dypere og noe varig.
— Fra «Berusende følelser, sex og egoisme», en artikkel av Bård Kristian Bøe, der Margunn Serigstad Dahle, høgskolelektor på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, intervjues, avisen Dagen tirsdag 13. august 2013, side 6-7.

I sin berømte bok The Road Less Travelled («På spor av ditt skjulte jeg» på norsk) hevder M. Scott Peck at forelskelse ikke er ekte kjærlighet, fordi forelskelse ikke innebærer å kjenne hverandre. Å bli forelsket vil si å projisere sin drøm om en ideell partner på den man er forelsket i. Forelskelse inneholder mange illusjoner. Når jeg senere oppdager at den jeg er forelsket i, ikke lever opp til det idealet jeg har, er det slutt på forelskelsen.

Du er ikke den første som opplever de innledende fasene av parforholdet som et «introduksjonstilbud» hvor partneren byr på sine aller beste sider, mens de mindre gode sidene blir betimelig holdt skjult. På sett og vis er det slik de aller fleste forhold kommer i stand; vi prøver å fremstille oss på best mulig vis både når det gjelder utseende og indre kvaliteter. Sånn sett er vi ikke så annerledes enn andre skapninger i dyreriket som bruser med fjærene eller på andre måter gjør seg lekre for potensielle maker.
Det trenger forøvrig ikke å være et bevisst skuespill eller en kynisk strategi for å forføre den andre. Vel så ofte foregår det uten spesielle baktanker — vi bare anstrenger oss for å oppnå det vi ønsker. I starten av et parforhold er dessuten begge parter ofte veldig forelsket, og da er det gjerne de gode sidene man får frem hos hverandre. Men etter hvert som tiden går, avtar den mest intense forelskelsen, samtidig som ulike typer utfordringer og problemer gjerne gjør seg gjeldende, med det som resultat at også andre egenskaper og trekk kommer til syne hos partene. Følgelig får man et mer nyansert bilde av hverandre med tiden.
— Fra «Føler seg lurt», svar på et leserbrev til Frode Thuen, professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, A-magasinet 24. juni 2011, side 50-51, vedlegg til Aftenposten.  

Men da kan jeg ta fatt på den egentlige oppgaven og virkelig lære å elske! Det er å lære den andre personen godt å kjenne slik han/hun er i virkeligheten, ikke slik jeg vil vedkommende skal være. Hvis jeg ikke er villig til dét, kommer forholdet til å ta slutt. Hvis jeg ikke er moden nok for kjærlighet, blir jeg kanskje forelsket hele tiden, men det blir ikke noe varig forhold. Med andre ord er kjærlighet ikke å falle for noen, men noe du bygger opp av egen vilje.

Ifølge Scott Peck, og mange med ham, korresponderer romantisk kjærlighet til det følelsesmessige utviklingstrinnet tenåringer befinner seg på. Slik kjærlighet representerer en tenårings oppdagelse av kjærlighetens verden. Romantisk kjærlighet er ment å utvikle seg til en moden kjærlighet.

I min praksis som terapeut treffer jeg alle variantene. Og de har én ting felles: De står i et dilemma de ikke finner ut av på egen hånd. Utfordringen for disse kvinnene og mennene er ikke bare å foreta et klokest mulig valg, men like mye å gjøre det beste ut av det valget man til slutt lander på. Dette siste er det lett å forsømme. Men om valget i ettertid skal fremstå som riktig eller galt, kommer mye an på hvordan en selv forholder seg til det valget en har gjort. Velger en familien fremfor den store kjærligheten, er det bare gjennom å investere tid og engasjement i familien at dette på sikt vil kunne fremstå som et riktig valg.
— Fra «Lot mannen i sitt liv gå», svar på et leserbrev til Frode Thuen, professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, A-magasinet 27. november 2009, side 70-71, vedlegg til Aftenposten.

Les videre