Foreldrehjerte-aspektet ved ekteskapelig kjærlighet – 2 2017-03-03T21:49:43+00:00

Familieverdier

Foreldrehjerte-aspektet ved ekteskapelig kjærlighet

Ekteskapet er for sann, moden kjærlighet – 2

Det er viktig å forstå at de to typene vertikal kjærlighet er til stede i et gjensidig forhold som ekteskapet.

Foreldrehjerte-aspektet ved ekteskapelig kjærlighet uttrykker seg ved å ta fullt ansvar og investere seg hengivent. Dette er kjernen i ekteskapet. Dette aspektet ved ekteskapelig kjærlighet uttrykker ønsket om å gjøre sin partner virkelig lykkelig og gleden man får fra det. Barnehjerte-aspektet ved ekteskapelig kjærlighet kommer til uttrykk i form av takknemlighet, tillit og avhengighet, i den forstand at man trenger den andres kjærlighet og ikke kan leve uten den andre.

Det er nødvendig med balanse mellom foreldrehjerte- og barnehjerte-aspektet ved ekteskapelig kjærlighet; ellers kan ikke kjærligheten utvikle seg. Hvis f.eks. ektemannen ikke viser takknemlighet til sin kone eller hvor sterkt han trenger å føle hennes kjærlighet, og ekteskapet bare er basert på vilje og fornuft, da tilfredsstilles ikke konas behov. Da vil barna lide som et resultat av foreldrenes manglende følelsesmessige engasjement i hverandre.

Enda verre er det når foreldrehjerte-aspektet mangler i den ekteskapelige kjærlighet. Da blir kjærligheten bare en lidenskap som lengter etter å tilfredsstille behov en aldri fikk tilfredsstilt som barn. Man er da ute av stand til å investere seg selv, selv om man forlanger full hengivenhet fra sin partner. Man krever, men er ute av stand til å gi selv.

Dette er bildet og opplevelsen av kjærlighet som nå blir gitt til tenåringer.

Fordi mange tenåringer i dag ikke har foreldre som er i stand til å uttrykke foreldrekjærlighet, søker de i stedet etter foreldrehjertet i sine venner. Når begge parter i forholdet søker foreldrekjærlighet, og ingen er i stand til å gi slik kjærlighet, da ender forholdet med mye frustrasjon.

En lidenskapelig kjærlighet tilsvarer et barns avhengighet av sine foreldre, men en kjærlighet der man investerer seg fullt ut i sin partner, tilsvarer foreldrenes betingelsesløse investering i barna.

Skal et samlivsprosjekt lykkes, forutsetter det et minimum av selvinnsikt og modenhet. Begge deler kan være mangelvare i det postmoderne og, i enkelte tilfeller, narsissistiske mennesket. Vi er alle barn av vår tid. Det er ingen selvfølge at min elskede har selvinnsikt, men det legger jeg ikke merke til i forelskelsens rus. Men mangel på selvinnsikt blir fort en kritisk faktor i samlivet. For den som ikke vet og ser hvordan en selv virker på andre og i ulike settinger, blir nesten uspiselig i lengden, når den kritiske sans igjen er oppe og går.
Modenhet, altså evnen til refleksjon, å ha perspektiv, ha kontroll med egne reaksjoner og å kunne være raus, er et resultat av levd liv i interaksjon med mennesker og samfunn. […] Men vi vet også at for mange blir en skjerm ens venn, og modenhetsprosessen stopper opp i fravær av engasjement i andre enn en selv.
    — Fra «Forelskelsens bakrus», en kronikk av Torbjørn Nordvoll, lektor, Vårt Land fredag 28. august 2009, side 30.