Home/Temaer/Familieverdier/Ungdom og sex/Tenåringssex – vår tids påfunn
Tenåringssex – vår tids påfunn 2017-02-04T21:52:49+00:00

Familieverdier

Ren kjærlighet

Tenårene — ikke ideell alder for sex

Tenåringssex – vår tids påfunn

Før mente man at kjønnsdriften begynte å gjøre seg gjeldende med puberteten og ikke ble fullt utviklet før på slutten av tenårene. Tenårene ble først og fremst sett på som overgangsalderen mellom barndom og det voksne liv, en tid da det var nødvendig å vinne kontroll over sansene for at hjertet skulle kunne bli modent nok til det voksne liv.

Siden Freud er det blitt antatt at vi responderer seksuelt allerede som barn, at voksne gjør sitt beste for å undertrykke barnas sorgløse lengsler, og at når endelig en tenårings erotiske følelser får komme til uttrykk, så er de likeså mye et produkt av samfunnets manipulering, som et naturlig resultat av biologiske prosesser. Et slikt sammensurium av sludder gir næring til «frigjørings»-filosofien og produserer følgende farlige tro: «Ettersom barna allerede er dypt frustrert av seksuelt begjær, må vi befri dem fra deres sjelekvaler ved å la dem få uttrykke sitt begjær». En slik tro har fått katastrofale følger for seksual-«undervisningen».
Fra en kronikk av Roger Scruton, britisk filosof og forfatter, The Times, 10. november 1997, side 22.

Fra 1960-årene er imidlertid tenårene blitt opphøyet til å bli sett på som den ideelle alder for seksuelle opplevelser. Det er typisk for denne aldersgruppen å føle at man er usårbar og kan utrette hva som helst, følelser som blir kynisk utnyttet i en kultur som forsterker tenåringers tendens til selvnytelse, antisosial atferd og selvødeleggelse. Vår kultur burde heller hjelpe våre ungdommer med å nå sosial modenhet. Som den katolske presten og psykoanalytikeren Tony Anatrella hevder, lever vi i et tenåringssentrert samfunn

[ Tony Anatrella, 1989, Interminables adolescences: les 12-30 ans; puberté, adolescence, post-adolescence; une société adolescentrique, Cerf, Paris ].

Flere ungdommer sliter i dag med et dårlig kroppsbilde. […] Mye skyldes mediene og reklamebransjen, men noe av skylden må vi kanskje ta selv også? I dag lærer unge at sex skal utforskes, gjerne med hvem som helst. Har man kjæreste, har man selvsagt også sex. Dette kan føre til sexpress. I verste fall har man sex bare for å ha hatt det. Sex uten følelser er problematisk. Sex er blitt redusert fra en kjærlighetshandling til tilfredsstillelse av egne behov. Har man sex med en fremmed, uten at den følelsesmessige kontakten er til stede, ser man vekk fra et menneskes verdier, meninger, personlighet og tanker. Da er det bare den fysiske kroppen igjen. Da er det ikke lenger mennesket som elskes, men kroppen. Dette fører til en kroppsfiksert skjønnhetskonkurranse. Er det rart unge sliter?
— Fra «Kan sex ha skylden for at vi sliter?», et innlegg skrevet av «Jente (19)» på Si ;D-siden i Aftenposten fredag 16. januar 2015, seksjon 2, side 13.

Se video av foredraget «Sann kjærlighet»