Home/Temaer/Familieverdier/Ungdom og sex/Sex og kjærlighet forveksles – 1
Sex og kjærlighet forveksles – 1 2017-01-31T19:44:16+00:00

Familieverdier

Ren kjærlighet

Sex er ikke nødvendigvis et uttrykk for kjærlighet

Sex og kjærlighet forveksles – 1

«Fred og kjærlighet» (Peace and love) og «Kjærlighet, ikke krig» (Make love, not war) var to av slagordene til studentbevegelsen i 1968. «Kjærligheten» det her var snakk om, var ofte forbundet med sex, som om sex automatisk var et uttrykk for fred og kjærlighet. De som støttet den seksuelle revolusjonen, viste ofte en stor naivitet på dette området, noe som førte til en urovekkende forvirring blant ungdommen.

    – Det fantes ingen forbudte leker for de som ble tenåringer på 70-tallet – i hvert fall ikke i Stockholm. Lærere, RFSU-pedagoger [RFSU = Riksförbundet för sexuell upplysning], forfattere, filmskapere, foreldre, kultur og media – et helt samfunn og en hel verden – åpnet dørene for oss, den første usigelig priviligerte generasjon som skulle slippe å drasse på undertrykkende moralske lenker og fordommer om seksualiteten, i tillegg skamfølelser og nevroser som følger med på lasset. I stedet fikk vi fri adgang til en sunn nytelseslyst, en naturlig kropps- og livsbejaelse, ja til å virkelig kunne nyte livet maksimalt. Ja, dette var i alle fall den gode intensjonen, skriver hun [den svenske forfatter og dominikanersøster Sofie Hamring] lakonisk.
Likevel tror hun, i alle fall nå i ettertid, at «på et ubevisst nivå formidlet man seksualiteten som en risiko, og egen og andres forplantningsfunksjon som en trussel. […] Hvordan skulle unge kunne lære seg å å si ja til seg og sin egen kropp når de ble oppmuntret til å […] beskytte seg mot sine aller mest intime og dyrebare funksjoner? Eller redusere dypt personlige kroppsdeler til leketøy?» […] – Var kroppen bare en «ting» og kjønnsorganene ikke annet enn objekter for sanseopplevelse og stimuli. […] – Seksualiteten som er en berikelse for hele mennesket, viser sin dypeste mening når den leder mennesket til å gi seg selv i kjærlighet. Banaliseringen av seksualiteten er blant de viktigste årsaker til ringeakt for nytt liv. Bare sann kjærlighet er egnet til å beskytte livet. Man kan ikke frasi seg plikten til å gi unge mennesker en autentisk undervisning i seksualitet og kjærlighet, en undervisning som holder kyskheten frem som et gode som fremmer menneskets modenhet og gjør det i stand til å respektere kroppens «ekteskapelige» mening.
– Fra «Kyskhet som frigjøring», en artikkel av Ole-Christian Bråten i Vårt Land mandag 16. januar 2012, side 24-25.

Sex kan like gjerne føre til den verste vold. Fordi seksuell vold utgjør et angrep på menneskets ånd, er slik vold til og med verre enn fysisk vold. Det er tilfelle med voldtekt, pedofili og seksuelt slaveri.

«Når voldtekt og seksualisert vold blir brukt som våpen i en konflikt, er det fordi denne formen for vold først og fremst rammer noe sentralt ved identiteten til offeret.»
Fra «Voldtekt og folkemord», kronikk ved Inger Skjelsbæk, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Dagsavisen, 14. september 1998, side 2.

Pornografi-industrien utnytter seg i høyeste grad av at så mange ikke har kontroll over sin seksualitet og lar den komme til uttrykk på en lyssky og voldelig måte. I Frankrike hevder én av tjue kvinner å ha opplevd å bli tvunget til å ha sex. 67% av tilfellene skjedde før vedkommende var fylt 15 år (Spørreundersøkelse om seksuell atferd i Frankrike, 1993). Selv mange gifte par, som ikke har kontroll over sin seksualitet, opplever den som aggresjon.

«En ny undersøkelse viser at 1 av 10 jenter mellom 13 og 23 år er utsatt for alvorlige seksuelle overgrep. Ofte er både overgriper og offer alkoholpåvirket. Forsker Willy Pedersen, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har fulgt 600 ungdommer gjennom ti år.»
Aftenposten, morgenutgaven, 7. mai 1998, side 5.
«Det seksuelle begjær kan stimuleres av angsten for ensomheten, av ønsket om å erobre eller bli erobret, av forfengelighet, ja av ønsket om å pine eller bli pint – like meget som det kan stimuleres av kjærlighet. Det synes som om det seksuelle begjær lett kan blande seg med og bli stimulert av en hvilken som helst sterk følelse, hvorav kjærlighet bare er én. Fordi det seksuelle begjær hos folk flest er koplet sammen med begrepet kjærlighet, blir de ofte forledet til å tro at de elsker hverandre når de nærer et fysisk begjær overfor hverandre.»
– Erich Fromm, (kjent amerikansk psykiater. Fra «Om kjærlighet», side 58. Originalens tittel: «The Art of Loving», utgitt i 1956. Oversatt til norsk av Amund Hønningstad, utgitt på Aventura Forlag, Oslo 1985.)
Sex utan kjærleik vert i lengda platt og uinteressant, enten det er på togtoalett, i ektesenga, eller i form av forboden sadomasochisme. Eg vil ha the real thing. […] the real thing handlar ikkje om å kunne ha så mykje sex ein vil, men å vekse inn i ein integrert seksualitet. Skal ein lukkast med det, må ein sjå heilskapen av seg sjølv og menneskelege relasjonar. Då handlar det straks om så mykje meir enn å få seg eit ligg.
Då må eg inn i dei gøymde romma i meg sjølv, der ikkje kven som helst får innpass. Det er der eg gøymer sjølvforakt, manglande sjølvtillit og einsemd, saman med den djupe lengtinga etter einskap og fortrulig intimitet. Dette er sårbare sider som menneske i vår tid jamt over strir med, og som på så mange måtar spelar saman med våre drifter og seksuelle identitet. Det er dette krysningspunktet mennesket må stå i om det vil vinne indre fridom. Når sex vert brukt som flukt, vil den òg fortrenge og erstatte sann kroppsleg, sjeleleg og åndeleg nærleik. Slik risikerer me å fordekke dei djupare sidene i oss. Me vert både grunnare og fattigare.
Frå «Forløyst liv», ein kronikk av Bror Haavar Simon Nilsen, dominikanermunk og pater, Klassekampen torsdag 30. januar 2014, side 3.