Home/Temaer/Familieverdier/Ungdom og sex/En ny holdning er løsningen
En ny holdning er løsningen 2017-01-31T16:59:28+00:00

Familieverdier

Ren kjærlighet

En ny holdning er løsningen

For å forstå omfanget av de katastrofale følgene av en ansvarsløs holdning til sex må vi ta i betraktning det følgende, fra en rapport (The Surgeon General’s Report on Acquired Immune Deficiency, utgitt av the Public Health Service, oktober 1986) fra den tidligere amerikanske helseminister (og forfatter av over 200 bøker og artikler om helsespørsmål), Everett Koop: Å ha samleie med noen uten å ha kjennskap til vedkommendes seksuelle fortid, er, når vi snakker om faren for å bli HIV-smittet, i teorien det samme som å ha sex med samtlige av vedkommendes tidligere sex-partnere samt deres sex-partnere.

Edward Green, medisinsk antropolog og leder for Aids Prevention Research Project ved Harvard University, sier i sin bok Rethinking Aids Prevention: «Den vitenskapelige teorien utviklet på 1980-tallet som påsto at markedsføring av kondomer ville løse Afrikas aids-tragedie, har vist seg å være uholdbar.» Etter 25 år med kondomdistribusjon sier Green: «har forskere intet godt bevis for at kondomer reduserer hiv-spredning blant den generelle befolkningen i Afrika sør for Sahara.» Ifølge Green har kondomkampanjer riktignok redusert antallet nye hiv-smittede i noen små høyrisikogrupper, som for eksempel homofile i San Francisco og prostituerte i Bangkok. Men slike kampanjer har ikke fungert i Afrikas store epidemier. […] En undersøkelse bestilt av UNAIDS i 2004 fant intet bevis på at kondomdistribusjonen hadde redusert hiv-smitte i Afrika sør for Sahara. Tvert imot gikk økt salg av kondomer hånd i hånd med høyere antall hiv-smittede. […] En undersøkelse i Uganda viste at unge menn som ble gitt kondomer og undervist i hvordan de skulle bruke dem, hadde flere seksualpartnere, og dermed stilte seg selv og sine partnere i en høyere risikokategori enn menn som ikke fikk kondomer.
— Fra en kronikk ved Erik Andvik i Vårt Land, torsdag 16. april 2009, side 3.  

Alt dette er kjente ting i dag. Vi er vitne til en feilslått politikk basert på såkalt «sikker sex» i mange land, deriblant USA og Storbritannia. Der orienterer man seg mer og mer i retning av en politikk basert på å ta ansvar for sine handlinger når det gjelder valg av partner. Nå må vi også gjøre det samme, heller enn, slik helsemyndighetene i mange land har gjort, å sette i gang med et program basert på seksualundervisning til stadig yngre elever, helt fra de første skoleårene. Det franske folk f.eks. gir uttrykk for hva de foretrekker i en  «Spørreundersøkelse om seksuell atferd i Frankrike» (1993): «Trofasthet blir rangert meget høyt og kommer på topp blant tiltak for å unngå å bli smittet av seksuelt overførte sykdommer og AIDS.»

Hvorfor hører vi da bare sjelden trofasthet og seksuell avholdenhet nevnt som positive måter å beskytte seg på?

Som følge av den berømte ABC-kampanjen i Uganda (ABC: Abstain, Be faithful, or use a Condom) som la vekt på avhold og trofasthet, økte andelen menn i trofaste monogame forhold fra 59 prosent til 79 prosent og andel kvinner fra 77 prosent til 91 prosent. Samtidig falt andelen menn som hadde tre eller flere seksualpartnere, fra 15 prosent til 3 prosent. Resultatet var at HIV-smitte i Uganda falt fra 15 prosent tidlig i 90-årene til cirka 4 prosent i 2003. Lignende resultater er sett i Kenya og Zimbabwe. Harvards Edward Green skriver i en artikkel i journalen First Things (april 2008): «I hvert land i verden der antall hiv-tilfeller har gått ned, har dette gått hånd i hånd med økt trofasthet i ekteskap og avholdenhet blant ugifte.»
— Fra en kronikk ved Erik Andvik i Vårt Land, torsdag 16. april 2009, side 3.

Hvorfor nekter man å kalle en spade en spade i denne saken? Ifølge professor Roger Henrion, medlem av Fransk medisinsk nasjonalakademi, er det fordi «det dreier seg om en sykdom der det blir lagt større vekt på etiske, sosiologiske og filosofiske, ja selv ideologiske, hensyn enn rent medisinske spørsmål, noe jeg aldri før har opplevd, i hele min karriere.»

Seksuell frihet uten ansvar representerer noe mer verdifullt for mange enn livet til millioner av mennesker. Det er en av grunnene til at innflytelsesrike mennesker har gått imot å sette i gang med tiltak som systematisk testing, selv om det er anbefalt fra kompetent og autorativt hold innen den medisinske verden (Conseil de l’Ordre des Médecins [Den franske legeforeningens råd] og Académie nationale de Médecine [Medisinsk nasjonalakademi]), samt av 94% av franske menn og kvinner (ifølge en meningsmåling i Paris Match (det franske nyhetsmagasinet), 14. januar 1993). Tankegangen her er at ved å begynne med systematisk testing får man muligheten til å stille hver enkelt til ansvar for sine handlinger. Vet man at man er bærer av HIV-viruset, er man også moralsk forpliktet til å si fra til sin(e) partner(e). Hvis ikke, bør vedkommende kunne bli tiltalt for å ha begått en kriminell handling. Men talsmennene for fri sex og de som vil ha flere sexpartnere, kjemper for retten til å løpe fra sitt ansvar. Ifølge professor Jean-Marie Andrieu (kjent fra forskning innen AIDS-medisin) er det mellom 30% og 50% av HIV-smittede i Frankrike, dvs. mellom 60 000 og 100 000 mennesker, som ikke vet om de er bærer av viruset. De kan derfor med ren samvittighet spre sykdommen gjennom sine uansvarlige handlinger.

Løsningen er ikke kondomkampanjer, men heller kampanjer som legger vekt på en ny holdning til sex, en ny måte å behandle hverandre på, samt et oppgjør med bruk-og-kast-kulturen som tilhengerne av fri sex er talsmenn for.

Les videre