Home/Temaer/Familieverdier/Ungdom og sex/Den seksuelle revolusjonen
Den seksuelle revolusjonen 2017-01-31T15:13:24+00:00

Familieverdier

Ren kjærlighet

Den seksuelle revolusjonen

Siden 1960-årene har idéene fra den seksuelle revolusjonen vunnet innpass overalt og litt etter litt omformet våre skoler og kulturelle og sosiale omgivelser. Denne såkalte seksuelle frigjøringen har imidlertid ikke brakt mer kjærlighet til våre samfunn, selv om alle seksuelle tabuer er blitt borte. Helt fra barndommen får vi innsikt i alt mulig vi aldri ba om å få vite om sex. Samtidig opplever vi i stadig større grad mellommenneskelige forhold helt fri for oppriktighet og uselviskhet. Mange såkalte frigjorte par viser typiske symptomer på mangelfulle kommunikasjonsevner.

Vi må forstå at sex har fått en enorm makt i reklameverdenen i dag. Dette er noe media utnytter maksimalt. Vi mennesker blir sterkt påvirket av kjønnsdriften. Derfor er «sex uten tabuer» favoritt-filosofien til alle som har noe å selge. Den seksuelle frigjøringsideologien er for øvrig en nøyaktig kopi av en utemmet økonomisk liberalisme, som hevder alle må stå fritt til å investere sine penger hvor de måtte ønske det. Ifølge seksuell frigjøringsideologi bør alle være fri til å la sin seksualdrift komme til uttrykk hvor de måtte ønske det. Det er ikke forbausende at sex og penger går godt sammen.

Forfatterens [Michel Houllebecq] kritikk retter seg først og fremst mot 68-generasjonens «seksuelle revolusjon». Det som psykoanalytiker Wilhelm Reich og Herbert Marcuse hadde forestilt seg som en vei mot sosialismen, ved å bryte med den borgerlige moralen og sinnets oppvåkning, ble i stedet startskuddet for en narsissistisk æra der seksualiteten ble et smøremiddel for kapitalismen. Konkurransetenkningen som tidligere var begrenset til økonomien, spredde seg til den intime sfære. Pornoindustrien eksploderte, prostitusjonen økte. Seksualmoralen ble slik at man fikk plusspoeng for å ligge med flere […]. Skjønnhet, ungdom og makt tok over, ifølge Houllebecq.
Sekstiåtterne må ha bommet på sine intensjoner. Den seksuelle revolusjonen førte til friere abortlover, tillatt homoseksualitet, friere samtale og i det hele tatt det man i dag kaller et friere samfunn. Alt dette er nok i tråd med sekstiåtternes intensjoner, men ikke konkurransen, kapitalismen og alt det andre som har fått større fokus.
– Fra «Mer sexfokus, mindre sex», en kronikk av Svein Inge Olsen, festivalsjef Protestfestivalen, avisen Dagen mandag 28. september 2015, side 18-19.

 — Den nye skammen er å realisere seg selv for lite, å ikke ta nok for seg av kroppen, lysten, opplevelsene og tingene […] «Sex er blitt shopping på sitt mest intensive, og forbruk en lystbetont måte å skape identitet på», skriver [Knut] Kolnar i boka [Pornutopia]. Han mener at det store knapphetsgodet i dette samfunnet ikke er materielle goder, men identitet. Vår seksuelle identitet, sterkt preget av pornoens estetikk, er en selvskreven del av dette.
— Samfunnet vårt er bygget på at vi aldri er gode nok, på at vi alltid forsøker å strekke oss litt lenger mot de pirringene samfunnet serverer. Jeg kaller det konsumsamfunnets pirringsregime. […] — Det er jo spørsmålet som kan gjøre oss både mørkredde og skremte: om dette er frigjøring, eller om vi bare blir lurt. Jeg har liten tro på at det finnes noe slikt som et «fritt» begjær, det blir alltid formet. Pirringsregimet med de ulike seksualitets- og begjærsformer fra seriemonogami til «one night stands» som fersk folkesport, er en del av konsumsamfunnets forming av drift, kjønn og mentaliteter.
Fra «Konsumet når klimaks», en artikkel av Sandra Lillebø om «Pornutopia», en bok skrevet av Knut Kolnar, filosof, Klassekampen lørdag 24. september 2011, side 40-41.
11 prosent av fulle 15-åringer er blitt utnyttet seksuelt, forteller Aftenposten 8. mai, med forskningsstiftelsen Sirus som referanse. Vi lever i en overseksualisert kultur. Seksuelle handlinger er ikke knyttet til kjærlighet, men til flytende begjær. Selvbetjent sex fremheves som bedre enn naturlig samleie mellom en mann og en kvinne som elsker hverandre. Seksualitet er som mat, den som er sulten forsyner seg med det som er tilgjengelig. Den som leker mat, kan risikere å bli spist.
— Fra «En overseksualisert kultur», et debattinnlegg av Nina Karin Monsen, statsstipendiat, Bergen, Aftenposten torsdag 15. mai 2014, del 2 side 10.