Home/Temaer/Familieverdier/Kjærlighet mellom foreldre og barn/Et barn blir til basert på kjærlighet
Et barn blir til basert på kjærlighet 2017-02-09T20:34:47+00:00

Familieverdier

Foreldrekjærlighetens avgjørende rolle

Et barn blir til basert på kjærlighet

For å være en far eller mor trenger man et modent hjerte. Sann foreldrekjærlighet er noe man gir uten å forvente noe tilbake. Det er noe man gir for ikke så å gå rundt og huske hvor mye man har gitt.

Psykoanalyse viser at et barns personlighet blir dannet basert på identifisering med foreldrene, dvs. ved å ta etter sitt bilde av foreldrene. Denne identifiseringsprosessen finner sted basert på kjærlighet. Barnet føler seg elsket av sine foreldre og elsker dem og vil derfor bli lik dem. Men hvis barnet føler hat til foreldrene, fordi det ikke føler noe kjærlighet fra dem, eller føler seg urettferdig behandlet, da vil barnet bli det stikk motsatte av foreldrene. I en positiv eller negativ forstand er foreldrene helt avgjørende for barnets karakter.

Tony Lainé, barnepsykiatriker, sier: «Evnen til å tenke og elske, evnen til å danne relasjoner til sine medmennesker […] avhenger fullstendig av de sterkeste bildene en har av sine foreldre i sitt hjerte. De utgjør det grunnleggende i ens personlighet.»
Fra «Réconcilier, malgré tout», en artikkel i Le Nouvel Observateur, 23. mars 1989, side 24.

Barnet får hovedsakelig sin identitet fra sitt forhold til sine foreldre. Hvis dette forholdet blir ødelagt, føler barnet sin eksistens truet, ikke først og fremst sitt fysiske liv, men sin åndelige tilværelse. Vår første og primære erfaring i livet er å ha foreldre, forhåpentligvis å bli elsket av dem. Det mest fundamentale et menneske opplever, kan beskrives slik: Jeg har foreldre; derfor er jeg til.

«De er de første to menneskene i livet vårt, og sannsynligvis de viktigste — uansett hva de gjør med oss. Uansett om de er der eller ikke. Vi kan forsøke å ta avstand. Vi kan forsøke å stenge dem ute. De er med oss likevel. De laget oss, preget oss og gjorde sannsynligvis så godt de kunne. De er foreldre.»
Fra en artikkel av Kathrine Aspaas i Aftenposten, kulturdelen, side 3, søndag 24. juli 2005.