Home/Temaer/Familieverdier/Kjærlighet mellom foreldre og barn/Betingelsesløs og retningsgivende – 1
Betingelsesløs og retningsgivende – 1 2017-02-09T21:07:16+00:00

Familieverdier

Er mor og far forent, blir barnets personlighet hel og harmonisk

Foreldrekjærlighet – både betingelsesløs og retningsgivende – 1

Foreldrekjærlighet bør være både betingelsesløs og retningsgivende. Disse to aspektene utfyller hverandre.
Betingelsesløs: En total aksept av barnet. Dette er babyens første erfaring. Den stimulerer til en naturlig følelse av trygghet, selvtillit og takknemlighet for livet den lille har fått.
Retningsgivende: Stimulerer til å vokse opp og overvinne sine begrensninger. Sansen for hva som er lov, galt og riktig, godt og ondt, en sans nødvendig for å bygge opp sin personlighet.

 Ni av ti ungdommer synes det er positivt med foreldre som sier klart ifra om hvor grensene går.
Den pubertale, tverre tenåringen som synes alt foreldrene gjør og sier er kjempedumt, er trolig en myte. En helt fersk undersøkelse utført på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet kan i alle fall tyde på det: Ungdom foretrekker foreldre som setter tydelige og klare grenser.
— Om foreldrene mine lot meg være ute hele natten og ikke hadde noen regler, ville det være det samme som å si at de ikke bryr seg, sier Mathilde Emilie Johnsen (16).
I undersøkelsen som er utført av MMI, sier 86 prosent av landets 15-17-åringer seg enige i påstanden: «Jeg synes det er bra at foreldrene mine setter tydelige grenser.»
Fra «Ungdom vil ha strenge foreldre», en reportasje av Iselin Stalheim Møller i Dagsavisen, tirsdag 12. september 2006, side 7.
«De får alt de peker på, og hylskriker om de ikke får viljen sin. Når foreldre er for ettergivne blir barna ufordragelige, mener ekspert.
— Barn som ikke får grenser blir ødelagte. Det er på grensen av barnemishandling, sier Tone Strømøy, høyskolelektor i pedagogikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus til Adressa.
De legger seg på bakken og slår rundt seg når foreldrene ikke kjøper godteri på butikken. Foreldrene bærer dem på gullstol, og beskytter dem for alle farer de måtte komme over.
— Bortskjemte barn kan miste en sunn identitetsdannelse. Verste konsekvens er at de blir blottet for empati, mener Strømøy.
I boken «Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse — voksnes ansvar» beskriver hun det bortskjemte barnet som selvsentrert, egoistisk og hensynsløst.
— Når barna får for mye oppmerksomhet mister de medfølelsen til andre. Det kan føre til at de blir aggressive og at de havner lettere i bråk i oppveksten. Senere i livet kan de bli asosiale og ensomme. […] Vibeke Glaser, førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne, mener mange foreldre sliter med ettergivenhet i oppdragelsen.
Hun tror dette har sammenheng med at det er flere foreldre som sjonglerer mellom karriere og familieliv, og som lett får dårlig samvittighet for at de ikke er nok til stede for barnet.
— Mange foreldre er blitt «serveringspedagoger» og lar barnet få bestemme både hva som skal handles inn på butikken og ukens middagsmeny, sier Glaser.
Hun mener det er viktig at barn lærer at de ikke bestandig skal få det de peker på. Barn som får det de ønsker seg til enhver tid kan bli bortskjemte, og klarer ikke lenger å sette pris på det de får.»
Fra «— Grenseløse foreldre ødelegger barna», en artikkel av Joakim Slettebak Wangen og Sophie Bergersen Moen i Aftenposten, nettutgaven lørdag 5. mai 2012.