Barnets bilde av Gud 2017-03-01T23:30:18+00:00

Familieverdier

Foreldrene bør selv ha et forhold til Gud

Foreldreparet som barnets bilde av Gud

Den fullkommenhet barnet forventer fra sine foreldre, er først og fremst fullkommengjøringen av deres ekteskapelige kjærlighet. Det er hovedsakelig kjærligheten far og mor har for hverandre, som gir barnet fornemmelsen av å være elsket og verdig til å bli elsket. En slik kjærlighet gir også barnet den grunnleggende fornemmelse av trygghet som det trenger. Man kan si at det er sann ekteskapelig kjærlighet som mest av alt får foreldrene til å ligne på Gud.

Psykoanalytikeren Ana-Maria Rizzutto viser til at vårt indre psykologiske gudsbilde er formet av våre relasjonelle erfaringer. Ikke sjelden er «Gud» ganske forskjellig fra den «gud» vi tror på. Slik skjelner hun mellom gud med liten g og Gud med stor G.
Noen ganger er gudsbildet en forlengelse av foreldrebildene, andre ganger en kontrast. Voldelige erfaringer fra oppveksten kan bidra til at vi utvikler et nærmest demonisk gudsbilde. Traumeerfaringer påvirker med andre ord våre forestillinger om Gud.
– Fra «Tro, traumer og tillit», en kronikk av Gry Stålsett, spesialpsykolog ved Modum bad og førsteamanuensis i religionspsykologi ved MF, Vårt Land tirsdag 5. juli 2016, side 16.

Sann foreldrekjærlighet er simpelthen resultatet av sann ekteskapelig kjærlighet. Grunnen er at det maskuline og feminine er forent på en fullkommen måte i Gud.

For virkelig å kunne representere Gud overfor barnet må foreldrene selv ha et forhold til Gud. De må bevisst ha satt Gud i sentrum av sine liv. Det vil si at både deres ekteskapelige kjærlighet og foreldrekjærlighet må ha Gud som sentrum.

Et barn er både en gave fra Gud og en gave til Gud. Det betyr at foreldre føler takknemlighet til Gud for gleden og kjærligheten de får fra sitt barn, men også at de føler seg ansvarlig foran Gud for å veilede barnet til ham og oppdra det til å bli så godt som mulig, Guds sanne barn.

Les videre