Synet på kjønn 2017-01-26T02:09:24+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Synet på kjønn

Synet på kjønn har mye å si for ens syn på familien. Det er noe den katolske kirke i Polen har oppdaget. Biskopene har gått til frontalangrep på dem som forsøker å omdefinere synet på menneskets kjønn. Ifølge Aftenposten skal en av de mer liberale biskopene ha erklært at «ideologien rundt ‘gender’ utgjør en verre trussel enn nazisme og kommunisme til sammen.» Avisen skriver:

Det engelske begrepet «gender» har lenge vært vanlig i bruk i den akademiske verden, også i Polen, og handler om studier av kjønn og kjønnsroller. Implisitt ligger ideen om at det tradisjonelle han og hun, maskulint og feminint, ikke er to atskilte kategorier hugget i stein, men at kjønnsbegrepet er flytende og kulturelt betinget.
Med andre ord: For dem som mener at kjønnsroller er gitt av Gud og dessuten utgjør grunnsteinen i familie og samfunn, innebærer tanken en trussel. Slik er det for den katolske kirken i Polen, som for alvor mobiliserer i kampen. […] Senere har biskopene publisert et felles brev der de lister opp hvordan «gender» truer familien, blant annet fordi målet er å seksualisere barn og unge. Skolen brytes ned av krav om å undervise om homofili og transseksualitet. I parlamentet er det etablert en egen gruppe kalt «Stopp gender-ideologien» med 16 medlemmer […].
Fra «‘Beskytt barnet ditt mot gender’», en artikkel av Ingrid Brekke i Aftenposten mandag 3. februar 2014, hovedseksjonen side 17.
Den bibelske skapelsesberetning hylder ikke bare mennesket som skapt i Guds bilde, men forklarer også at kjønnspolariteten som sådan inngår i menneskets vesen […]. Mann og kvinne passer anatomisk sammen og de søker naturlig sammen for å stifte familie. Det er ikke uten grunn at ekteskapet kalles menneskehetens første institusjon.
For snart tre hundre år siden ble imidlertid denne eldgamle institusjon satt på moralsk prøve av opplysningsfilosofene som anså at livet i familien stod i veien for fremskrittet ved å binde den enkelte til fortidens levevis og tenkesett. Følgelig fremmet de et alternativt sosialt program basert på visjonen om at politiske prosesser, styrt etter rasjonelle kriterier, skulle frigjøre individet fra fortiden og knytte menneskene sammen i et nytt lykkesamfunn. Kraften til å gjennomføre denne radikale målsetning hentet man fra tilliten til mennesket som fornuftsvesen.
Et oppbrudd fra menneskets naturgitte begrensninger anses å være mulig, da mennesket ikke er tynget av en naturtilstand. Det ligger i menneskets natur ikke å ha en natur. Mennesket har kun fornuften som ballast. Løsrevet fra biologi og historie kan mennesket derfor fritt forme sin egen identitet. Fra Rousseau og Kant går det en direkte linje til den moderne feminismens kamprop om at biologi er ingen skjebne. «Det kvinnelige», spissformulerte Simone de Beauvoir i boken «Det annet kjønn» fra 1947, er ikke gitt som en «faststørknet biologisk realitet», men må videreutvikles ved at kvinnen frigjøres fra familiens fengsel.
Et viktig verktøy i denne frigjøringsprosess har vært innføringen av en ny terminologi hvor det mannlige og det kvinnelige kan abstraheres som substansløse «kjønnsroller». […] Ved å bruke kjønn som flytende betegnelse på ulike kjønnsroller — heterofil, homofil og bifil — dekonstrueres forestillingen om de to kjønn. Ordet kjønn gjenstår som individets subjektive opplevelse av sin legning.
I forlengelsen av dette dekonstrueres også ekteskapet. […] Uttrykket «kjønnsnøytralt ekteskap» formaliserer denne dynamikk ved å definere ekteskapsinstitusjonen som en juridisk anordning uten sideblikk til biologisk kjønn eller varige forpliktelser.
Slik kroner forestillingen om det kjønnsnøytrale ekteskap opplysningsfilosofiens påstand om at fornuften ikke kjenner noen annen virkelighet enn seg selv. Det er lovgiver som definerer hva ekteskapet er; den naturgitte kjønnspolaritet er irrelevant. Ikke desto mindre er påstanden om det legemsløse kjønn en papirkonstruksjon som strider ikke bare mot religiøse normer, men også mot enhver naturlig livserfaring.
Fra «Legemsløs kjønnsforståelse», et innlegg av Roald N. Flemestad, biskop i Den nordisk-katolske kirke, avisen Dagen torsdag 30. mai 2013, side 19.