Statssosialisme – 3 2017-01-27T07:19:33+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien 

Statssosialisme – 3

Fam under GudFormynderstatenI alle sine former er statssosialismen et dekadent og forvrengt uttrykk for idealet som likhet og universelt brorskap mellom alle mennesker representerer. Det var det idealet den vestlige verden opprinnelig ble inspirert av gjennom kristendommen. I en religiøs tankegang er Gud det øverste prinsipp og det som ligger til grunn for likheten mellom mennesker og knytter dem sammen som søsken. I dagens sekulære samfunn eksisterer det ikke et slikt bånd mellom menneskene. At ordet «brorskap» er blitt erstattet av ordet «solidaritet», er et tegn på at man gjerne vil bli kvitt hele ideen om en faderlig guddom.

Det må påpekes at fremveksten av statssosialismen er et resultat av den industrielle revolusjonen, som har forårsaket et radikalt brudd mellom arbeidslivet og familiesfæren. For å kjempe mot atskillelsen av arbeidet fra familiens verden (i grove trekk det Marx kalte fremmedgjøring) og mot den overveldende makten til den rå kapitalismen, er det en fristelse å skape en overordnet enhet som har som oppgave å være rettferdighetens forkjemper – staten. Ute av stand til å forstå at den ekte solidariteten – den som kommer fra hjertet – har sin opprinnelse i familiebåndene, har staten imidlertid en tendens til å tilegne seg en stadig mer omseggripende makt.

Sosialismens store styrke er solidariteten med de svake og den optimistiske troen på at mennesker kan styre utviklingen gjennom politikk. Men sosialismen har en tendens til å ignorere de delene av samfunnslivet som ligger utenfor både markedet og staten, det Alexis de Tocqueville kalte «de mellomliggende fellesskap», som familien, religiøse samfunn, lokalsamfunn og organisasjoner.
Fra «Konservativ renessanse», en kronikk av Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, og Henrik Syse, filosof og forsker, Aftenposten, morgenutgaven onsdag 8. juni 2011, kulturseksjonen side 4.