Home/Temaer/Familieverdier/Kampen om familien/Når mennesket tror at det er et dyr 1
Når mennesket tror at det er et dyr 1 2017-01-26T15:15:14+00:00

Familieverdier

Den ideologiske, kulturelle og politiske kamp om familien

Når mennesket tror at det er et dyr – 1

Naturalismen er en teori som hevder at mennesket utelukkende styres av naturlover på samme måte som dyrene. Den insisterer på en menneskelig atferd preget av determinisme og er praktisk talt synonym med materialismen. Den lille forskjellen er at naturalismen legitimiserer seg ved hjelp av biologi.

Ifølge naturalismen bestemmes alt av naturlover. I så fall er viljen lovbestemt og dermed ufri (jfr. «The Grand Design», Stephen Hawking og Leonard Mlodinow, 2010). Er viljen ufri, så er mennesket uten ansvar for dets [Red.anm: burde stått: sine] handlinger.
Jødisk-kristen innsikt hevder derimot at mennesket er ansvarlig for dets [Red.anm: burde stått: sin] gjøren; det er rettsstatens begrunnelse og menneskeverdets kjerne.
— Fra «I en tid som denne», et debattinnlegg av Magne Kongshaug, Asker, avisen Dagen onsdag 20. november 2013, side 26.

Darwin1Det er biologen Charles Darwin (1809-1882) som har gitt den naturalistiske tenkning dens mest solide vitenskapelige fundament ved å hevde at mennesket fullt og helt tilhører dyreriket. Dermed påstår han at mennesket er blitt til gjennom en kontinuerlig evolusjon basert på rene tilfeldigheter og selektiv utvelgelse (tilfeldighet og nødvendighet ifølge formelen til den mest berømte franske darwinist Jacques Monod).

Den naturalistiske tankegang anvender uten forbehold biologenes observasjoner av dyrene på mennesket. Filosofisk sett søker naturalismens representanter å bevise at  menneskets frihet er en illusjon, og at mennesket i virkeligheten er kontrollert av sine instinkter (eller sine betingede reflekser). Det berømte arbeidet til den amerikanske biologen Alfred Kinsey er et godt eksempel på innflytelsen til den naturalistiske mentaliteten på seksualvanene. Den første av hans «rapporter» kom på førtitallet og omtalte sju forskjellige typer seksuell praksis, alt fra onani til seksuelle forhold til dyr. Denne typen rent statistisk analyse av atferd  – det er slik dagens meningsmålinger foregår – uten å reflektere over motivasjonen bak atferden og dens psykologiske konsekvenser, fører til en moral redusert til et minimum av typen «det forekommer; derfor er det akseptabelt.» [7]

FreudSigmund Freud (1856-1938) var selv en overbevist naturalist og tok på seg samme profetiske oppgave som Darwin, nemlig å overbevise mennesket om at dets natur hovedsakelig var dyrisk. Fra naturalismens synspunkt er Freud den som på en høyst nødvendig måte utfyller Darwin. Kort sagt, hvis vi sier at Darwin gir oss muligheten til å forklare skaperverket uten å ta med en Skaper, gir Freud oss derimot muligheten til å forklare galskapen (og mer generelt menneskets ondskap) ved å utelate demoner (eller i stedet erstatte dem med et akkurat like mystisk begrep, nemlig det ubevisste).

Darwin forklarer skapelsen uten Skaper. I hans kjølvann forklarer Freud galskapen uten onde ånder.

Les videre

Fotnoter:

7. Judith A. Reisman, Edward W. Eichel, Kinsey, Sex and Fraud, Huntington, Lafayette, 1990.